NRK Meny
Normal

Morgenandakten torsdag 3. september

Den sprukne krukken

Cecilie Jørgensen Strømmen

God morgen!

En vannbærer i India hadde to store krukker, hver av dem hang på hver sin side av en stang som han bar over skuldrene sine. En av krukkene hadde en sprekk i seg. Mens den andre var perfekt og alltid var full av vann når de kom tilbake til arbeidsgiverens hus etter en lang tur hjem fra elven, så var den første bare halvfull.

Dette pågikk daglig I to år, bæreren leverte en og en halv krukke med vann til sin herre. Selvsagt var krukken uten feil stolt av det den leverte, den var akkurat slik det var ment. Full pot! Krukken som ikke var perfekt skammet seg over sin ufullkommenhet, og var lei seg for at den bare leverte halvparten av det som den var ment for.

Etter to år som for den virket å være mislykket, snakket den en gang til bæreren ved elven: "Jeg skammer meg over meg selv og vil gjerne unnskylde meg." "Hvorfor? spurte bæreren. Hva skammer du deg over?" "De siste to årene har jeg bare klart å levere halvparten av lasten fordi sprekken i siden gjør at vannet lekker ut hele veien tilbake til huset. På grunn av mine feil og mangler må du gjøre alt dette arbeidet uten å få full verdi av det."

Vannbæreren syntes synd på den gamle sprukne krukken og sa med medfølelse: "På vei tilbake til huset vil jeg at du skal legge merke til alle de vakre blomstene langs stien." Og etter som de gikk opp skråningen, la den gamle krukken merke til hvordan solen varmet og de vakre blomstene ved siden av stien. Men på slutten følte den seg fortsatt dårlig fordi halvparten av lasten var lekket ut, så den begynte igjen å unnskylde seg.

Da sa bæreren til krukken: "La du merke til at blomstene var bare på din side av stien? Det er fordi jeg alltid har visst om din svakhet, og jeg utnyttet den. Jeg plantet blomsterfrø på din side av stien, og hver dag når vi går tilbake fra elven, så har du vannet dem. I to år har jeg kunnet plukke disse vakre blomstene til å pynte opp min Herres bord. Hvis ikke du hadde vært akkurat slik du er, så ville han ikke hatt denne skjønnheten til å pryde hjemme sitt."

Moralen er: Hver av oss har våre egne unike feil. Vi er alle som sprukne potter. I denne verden går ingenting til spille. Mange av oss tenker som den sprukne krukken, at vi er ubrukelige eller utilstrekkelige på områder i livene våre, men manglene blir til velsignelse når Gud bruker oss. Kanskje blir Gud til og med mer synlig på den måten. Gud kan bruke alle. Vi er skapt med forskjellige talenter og gaver. Selv det vi ser på som feil og mangler kan med Guds hjelp bli meningsfylt.

Cecilie Jørgensen Strømmen

Musikk: Kenneth Sivertsen - "O, Jesus du som fyller alt i alle"