Jeg synes ikke det er lett å møte mennesker med en skråsikker tro heller! Den tro som aldri har et fnugg av tvil. Der hvor alt som har med Gud å gjøre går opp som et regnestykke på et A4 ark. Den tro som vet hvordan andre bør tro,- og som alltid tar Gud til inntekt for seg selv. Da kjenner jeg at jeg har mer sans for ham som etter en samtale litt klossete kom til å si: “Jeg har jo i grunnen vært en tviler hele livet,- men nå er jeg jammen ikke så sikker lenger!”
Det er i alle fall en ærlighet som jeg tror ligger tettere opp til dagens bibelord fra Kolosserbrevet 3: “Kle dere i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt så dere bærer over med hverandre!”
Det fortelles om en mann som hadde hørt med blant de skråsikre. Den sikre tro var blitt hans kjennemerke. Men en dag innhentet livets smertelige nederlag ham. Noe i troens byggverk hos ham begynte å vakle,- og tilslutt raste det. Men nettopp da skjedde det noe nytt! For ut av det som var vokste det frem en ny og annerledes gudstro. En tro som var tryggere,- fordi den hvilte på noe helt annet enn bare ham selv.
Senere skrev han et lite dikt om dette, som på en sterk måte beskriver forvandlingen han hadde gjennomlevd på troens vei:
En gang BAR jeg troen!
- Holdt den fast med anspent hånd!
- Viste den frem som noe jeg eide!
- Talte om den som en sak.
Inntil jeg mistet grepet,- og skjønte at:
- å tro er ikke å mene – men å leve i Guds mening!
- å tro er ikke å ha funnet,- men å være funnet av Kristus!
En gang bar jeg troen! – Nå bærer troen meg!
Og jeg tenker at når det gjelder min tro på Gud, så er det vel egentlig aldri spørsmål om hvor stor eller liten den troen er. Det viktigste for meg må vel alltid være at Han er stor,- Han som jeg tror på! For en liten tro på en stor Gud og en stor Frelser,- det må da være en stor nok tro det,- bare jeg kommer til Ham!
David Gjerp
Musikk Tvil, håp og kjærlighet Halvdan Sivertsen