Arbeiderne tilbød seg å luke det bort, men eieren var redd for at de skulle rykke opp den gode hveten under lukingen og ba dem la det være. «La både hveten og ugresset vokse til høsten kommer. Da skal vi samle ugresset og brenne det, og hveten skal samles og legges på låven.»
Ugresset, det som ødelegger, det som er ondt og ikke kan brukes til mat – det finnes der i åkeren side om side med god hvete. Og som bonden konkluderer med; det er ikke bare å luke det vekk. Det må faktisk få stå der selv om det slett ikke gjør nytte for seg. Slik tenker jeg at det også er med det som er ondt i verden. Det er ikke mulig å bare luke det vekk, vi må godta at det finnes og at det ikke bare er ubrukelig, men også ødeleggende. Det betyr ikke at vi tenke at her er det ingenting vi kan gjøre. Nei, vi skal kjempe mot det onde, men hvis vi tror at det er mulig å totalt bekjempe alt som er ondt – da er vi på villspor. Det kan i neste omgang friste oss til å late som at det onde ikke finnes.
Et eksempel på dette kan være de mange skolene som jobber hardt med å fjerne all mobbing blant skolens elever og ansatte. Og i perioder opplever skolen det fantastiske – at mobbing så å si er utryddet. All ære til rektorer, lærere og elever som lykkes i dette – det skaper de beste forutsetninger for læring og sosial trening. Men det kan bli veldig destruktivt hvis hele skolen lener seg tilbake og tenker at da er dette problemet løst for all tid. For det er det ikke. Vi kan kjempe mot det onde, og vi skal kjempe mot det onde, men vi må ikke tro at vi kan utrydde det for evig.
Vi må erkjenne at det finnes onde krefter i oss og rundt oss. Det onde frister oss til å gjøre, si, tenke ting vi ofte vet at ikke er bra for oss. Og faller man for fristelsen plages mange med dårlig samvittighet. Hvordan bekjemper vi denne type ondskap? Løsningen er ofte å gjøre opp. Det kan være å gå til den personen som vi har gjort urett, komme med en innrømmelse og be om tilgivelse. Det kan være å betale en bot eller en erstatning. Det kan være å innrømme noe ovenfor Gud. Og da kan det være hjelp i å gå til en prest og skrifte. Gjennom skriftemålet får man mulighet til å legge fra seg alt det som tynger av vond samvittighet for dårlige handlinger. Etter skriftemålet sier presten ordene som forteller at du er tilgitt av Gud, dine synder er spikret på korset og døde sammen med Jesus sin død. Du er ferdig og fri - for denne gang. Og du er styrket til din neste kamp mot det onde.
Silje Kivle Andreassen
Musikk Ingen vinner frem Susanne Sundfør
