Jeg hadde ansvaret for den store julefeiringen i Korskirken, en julaften med mange hundre gjester og tusen detaljer å tenke på. En logistikk på nivå med en middels militærøvelse. Mat, bord og stoler. Bestikk, lys og servietter. Strøm, lyd og transport. Underholdning, midnattsmesse – og ikke minst så skulle det være gaver i rikt monn til alle som valgte å feire kvelden sammen i denne gamle middelalderkirken.
Jeg våknet tidlig om morgen denne julaften, og kjente en smule uro over alt som skulle klaffe, og dro derfor inn til kirken for å sjekke at alt var på stell.
Det var en stille formiddag. Det snødde og byen var hvit og julepyntet. Utenfor kirkedøren stod en eldre mann med to svære blå plastsekker. Jeg hilste god morgen og lurte på om det var noe jeg kunne hjelpe han med.
"Å, er det du som er presten?" Jeg nikket bekreftende. Han lurte på om vi skulle ha den tradisjonelle julefeiringen også i år. Jeg nikket en gang til. "Og er det slik at alle skal få presanger", spurte han. Jeg svarte ja på det, samtidig som jeg lurte på hvilke gaver han hadde med seg i sekkene.
"Du skjønner det prest, jeg har ikke så mye penger å rutte med, men jeg har tenkt at om alle skal få gaver i kveld, så trenger de noe å bære de hjem i. Så jeg har samlet på bæreposer." Og dermed fikk jeg overrakt omkring 500 sirlig sammenbrettede plastbæreposer.
Og det var det eneste jeg ikke hadde husket på.
Det fikk meg til å tenke på historien om enken skjerv. Hun som gav av det lille hun hadde og av Jesus ble holdt frem som den som bidro mest. Senere den kvelden kunne vi svare ja på spørsmålet fra gjestene om vi hadde en pose. Vi hadde sikkert klart å gjennomføre kvelden uten, men synet av alle som forlot kirken med poser i alle mulige farger og varianter minnet meg på viktigheten av detaljene og alles bidrag til helheten.
Den enkleste måten å oppleve fellesskapet på er å bidra med det du kan. Alt bidrar til fellesskapet – ingen bidrag er for små. Det skal vi tenke stort om.
(Markus kap.12, v. 42-44 og Lukas kap. 21, v. 1-4)
Thor Brekkeflat
Musikk: Mike Scott – "Open"
