Morgenandakten torsdag 26. mars

Sammen

Trygve Skaug, andaktsholder
Foto: Kim Rognmo

Kolosserne 3, 12 - 13

Vi hører sammen. Alle sammen.

Jeg tror vi kommer til å få et nytt forhold til naboene våre etter at dette er over.
Jeg tror vi kommer til å gjenkjenne nærhet i blikkene til hverandre på en annen måte i fremtiden. For vi har erfart at det ikke alltid må en klem til for å kjenne på det at noen holder oss. Vi har lært oss måter å bry oss om hverandre, tvers over gata.

Jeg så et intervju med en bussjåfør i Oslo som opplevde å bli heiet på flere ganger om dagen. At folk takket ham for jobben han gjorde. Det hadde han aldri opplevd før.

Flere dager har det vært klappe-dugnad fra oss som sitter innendørs til dem der ute som får norges hjul til å gå rundt. Noen sure typer i kommentarfeltene har snakket om at “hallo, de gjør jo bare jobben sin”, men da har de blitt rent ned av kommentarer med positive ord.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett linjene "det heiter ikke eg no lenger, heretter heiter det vi" har blitt delt på sosiale medier. Og jeg tror Halldis Moren Vesaas sine ord har fått et helt nytt rotfeste. Eller at ordene har fått betydning, helt på nytt. For det er jo sånn at når vi erfarer nye ting, så ser vi gamle sannheter i nytt lys. Og diktet Tung tids tale Nå. Inspirere oss til fellesskap, selv om vi faktisk aldri har vært mer isolerte fra hverandre.har fått inspirere oss.

Så mange steder har vi snudd denne alene-tilværelsen til noe som har styrket felleskapet mellom oss. I stedet for å gå i strupen på hverandre. Det har gjort meg veldig varm i hjertet. Og veldig fylt av håp for fremtiden.

Vi har sett at folk stort sett egentlig er ganske gode, når alt kommer til alt. Og de små vakre eksemplene på det har vært mange.

Jeg hørte om en pleier på et eldresenter i dag, hun hadde satt på wienermusikk på spilleren i fellesstua. Så hadde hun gått dramatisk over gulvet, henvendt seg til en fiktiv kavaler i en tom stol og bydd ham opp til dans. Så svingte hun rundt på gulvet i en vakker vals. Hun holdt på til flere slang seg med. Der danset de rundt, alene sammen. Og det var visst fint - å se på.

Så har jeg hørt om et borettslag i Italia hvor beboerne har blitt enige om å la vinduene stående mest mulig åpne, slik at de som ikke har noen rundt seg kan høre lydene fra familier som ler, spiser middag, krangler og pusser tennene. Sånn at de ikke skal føle seg så alene.

Ryktet går om kirker, moskeer og synagoger som åpner dørene og lar hjemløse få sove og bo der.

Vi hører sammen. Alle sammen.

Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe, er det mange som har sagt. Jeg vet ikke helt om jeg er enig i det, for noen ting kan faktisk være så ille at det ikke kommer noe som helst godt ut av dem. Men akkurat denne spesielle tiden, vi har vært gjennom sammen nå, hele Norge, den tror jeg det stemmer å si det om.

For jeg tror vi kommer godere og bedre ut av alt dette gale gale greiene, alle sammen.
For vi kommer ut av det sammen.

Trygve Skaug

poet, musiker og artist

Musikk: Maria Mena synger "Growing pains"