Hopp til innhold

Morgenandakten torsdag 26. februar

Korsets tegn til hverdag og fest

Per Arne Dahl
Foto: Håvard Krogedal

Vi nordmenn har et ganske fjernt forhold til det å tegne seg med korsmerket. Noen har i VM-tider fra Falun observert idrettsutøvere som ”korser seg” før de starter. I kirkelige kretser har det vært forskjellige holdninger til det å tegne seg med korsets tegn. I de fleste lutherske og frikirkelige miljøer har man ikke gjort det. Mange har vært redde for høykirkelige eller katoliserende tendenser og ristet på hodet av den slags ytre, magiske effekter.

Men i de siste årene har stadig flere begynt å ta i bruk denne skikken i det man går inn i kirken, tar imot nattverden eller mens presten lyser velsignelsen ved gudstjenestens avslutning. Mitt mål med denne andakten er at flere skal oppdage korsets tegn som en mulighet i livet.

Allerede tidlig i oldkirken begynte de kristne å gjøre et lite korsets tegn i pannen. Etter hvert ble dette erstattet med et større kors som ble tegnet fra panne til bryst, og fra venstre skulder til høyre skulder. Man tenkte at det å gjøre korsets tegn på denne måten var å stille opp et skjold foran seg som en beskyttelse mot det onde.

I påskemysteriet leser vi at Jesus ropte høyt på korset og utåndet i det forhenget i tempelet revnet i to fra øverst til nederst. Det å tegne seg med korsets tegn var dermed ment som menneskets gjensvar på dette mysterium. Korsets tegn var en sammenfatning av troens hovedinnhold. Slik forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst, begynner vi å tegne korsets tegn i pannen for deretter å la hånden bevege seg til hjerte og fra venstre mot høyre skulder.

Tenkningen er at alt godt begynner hos Gud. Han er initiativtager til vår frelse, og dette korsets mysterium er så stort at det fortjener å synliggjøres med noe som er tydeligere enn ord. Derfor har kristne, til alle tider, båret med seg krusifiks eller hengt opp kors for å få hjelp til å huske på alt det Gud har gjort for å kunne møte oss med frelse og tilgivelse. Derfor tegner vi også barna våre med korsets tegn når vi døper dem, som et skjold og en beskyttelse, og som en solidarisering med brødre og søstre over hele verden som lider.

La oss derfor øve oss på å tegne korsets tegn,kanskje også tenke på prestens ord når vi ble døpt: "Jeg tegner deg med det hellige korsets tegn til et vitnesbyrd om at du skal tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus og tro på ham."

Musikk: Mahalia Jackson - «Where you There?»

Skog