Har du noen gang følt deg så alene at du nesten lurer på om du er det eneste mennesket igjen på jorda? Det kan være en god følelse noen ganger, hvis du står midt på vidda og skuer utover på det mektige skaperverket rundt deg. Andre ganger kan den samme ensomheten kjennes helt forferdelig.
I en av de første fortellingene i Bibelen kan vi lese om Hagar, som føder en sønn for Abraham. Men kona til Abraham, Sara, blir sjalu, og jager Hagar og barnet ut i ørkenen. Hagar går og går gjennom det øde landskapet, med barnet på ryggen, helt til hun ikke orker mer.
Hun synker sammen i den varme sanden og legger gutten sin i skyggen av en busk, så han skal slippe å kjenne sola brenne så sterkt mot huden sin. De har ikke mer vann, de har ikke noe mat, og Hagar veit ikke lenger hvor hun er. Hun går et stykke bort fra sønnen sin mens hun tenker at hun ikke orker å se på at han dør. Hun begynner å gråte høyt.
Det er da hun plutselig opplever at en engel snakker til henne og ber henne om å ikke være redd. Gud åpner øynene hennes og viser henne at hun er like ved en kilde som kan slukke tørsten deres. Hun henter gutten og lar ham drikke først, så drikker hun selv. De får nytt mot. Hagar ga guden hun møtte i ørkenen et navn. Det var "Du er en gud som ser meg."
Det er den guden Bjørn Eidsvåg synger om i den kjente sangen «Eg ser,» som vi skal høre etterpå. En gud som ser deg og sender bud om at du ikke skal trenge å være redd. Nesten alle englene i Bibelen starter med å si akkurat det til mennesker de møter; ikke vær redd. Frykt ikke. Du er aldri aleine, du er alltid i Guds hånd.
Sara Moss
Musikk: Bjørn Eidsvåg - "Eg ser"
