Normal

Morgenandakten torsdag 25. august

Ondskapen

Tomm Kristiansen
Foto: Ole Kaland / NRK / Ole Kaland

Vi kan historien om da ondskapen kom til Norge. Hatets disippel vandret på Utøyas kjærlighetssti. Siden har vi sett dem i Syria og Irak, IS med kniv og drap online. Kaster homofile ned fra bygninger, halshugger de vantro.

Samtidig sitter en 25 år gammel amerikaner i et bevoktet hus på paradisøya Seychellene. Han stirrer på alle sine datamaskiner med bevegelige gjenstander. Han spiller ikke Playstation. Han dirigerer droner som skal drepe mennesker i Somalia.

Han har funnet huset til den han skal sprenge, og han ser at noen barn leker utenfor. Så sprenger han huset og terroristen som bor der. Og tar livet av ungene som lekte utenfor. I morgen gjør han det samme. Om fem år blir han sikkert dekorert for sin innsats for Amerika.

Hvem av dem er ondest?

Det går også an å si at siden vi er på den rike delen av fattigdomsgapet, er vi alle skyldige i de andres død av underernæring og sult.

Men vi har gjort det enkelt for oss. Vi har gitt ondskapen navn, så vi vet hvor vi har ham. Styggen, Gamle-Erik, Lucifer, Mefisto, Fanden, Hinmannen.

Bibelen kaller ham: Satan. Det er en ond skikkelse, en ond ånd. Jesus selv drev ut styggen av folk. Han befridde de besatte for sine ondskaper. I dag ville vi gitt åndene andre navn: psykose og epilepsi. Våre djevleutdrivere har fått hvite frakker. De bekjemper Satan med terapi og piller på blå resept. Men ble ondskapen borte, bare fordi vi kunne helbrede den? Vi kaller jo fortsatt folk for djevler.

I kirkens syndsbekjennelse finner jeg formuleringen "å kjenne lysten til det onde i mitt hjerte". Den treffer, den kjenner jeg igjen. Sinne over unger og ektefelle. Hevn for en urett jeg er rammet av. En nødløgn som rammer noen andre. Jeg snakker om syndene våre. Det er forresten en stund siden jeg brukte det ordet.

I min barndom var det synd å stjele og banne og klå på jentene. Kirkens syndsbekjennelse går en annen vei: Vi har glemt å gjøre det Gud ville vi skulle gjøre. Vi har tenkt mer på oss selv enn andre.

Da er vi alle rammet, ikke bare mannen på kjærlighetsstien. Men Jesus sier vi kan bli frelst. Det fins et annet ord som betyr det samme. Fri. Det kan løftes av. Det er det vi driver med hver søndag ved nattverdbordet. Mennesker frigjøres, med en gyllen resept fra Vårherre.

Tomm Kristiansen

Musikk: Joan Baez – "God is God"