Morgenandakten torsdag 25. april

Hissigproppen Jona

Linda Aune Aurdal
Foto: Lars Haugdal Andersen / NRK

Jona 4, 1 - 11

Han blir lett irritert, er litt skiftende i humøret, noen ganger ser han ikke lenger enn nesa rekker. Ja, han er rett og slett litt som meg. Jona heter han, og er kjent fordi han prøvde å stikke av fra Gud, men ble innhenta av en fisk som slukte ham og spyttet ham tilbake på land.

Jeg hørte fortellingen om ham da jeg var barn. Jeg så for meg at han satt der inne i fiskemagen i tre dager. Jeg kunne nesten kunne kjenne lukta av fiskeslo og tare og det som verre var, og tenke meg hvor mørkt og vått det måtte ha vært der inne i magehulen på den store fisken.

I teologien lærte jeg mer, om at fortellingen om Jona var et frempek på det som skulle komme, på Jesus som også skulle være i en mørk hule, riktignok ikke i en magehule, men i et gravkammer før han som Jona skulle spyttes ut av hulen av en større kraft, ut i lyset og livet etter tre dager.

Men det er ikke derfor jeg liker Jona- det er på grunn av det jeg leser videre i fortellingen om ham. For der kommer det virkelig frem hvor lite rund i kantene han var – denne mannen i fisken.

For Jona sa til byen Ninive at de måtte vende om fra sitt dårlige liv, det var hele opptakten til fisken og alt. Så gjorde byen det, de ble gode borgere igjen, og da angret Gud på at han hadde sagt at han ville ødelegge byen. Da ble Jona sint. «Gud, var det ikke det jeg sa! Nå når du ikke utsletter dem likevel, kommer de til å tro at jeg løy, at det ikke er sant det jeg sa om at de skulle få straff for måten de lever på»

Gud han så at Jona ble irritert og skamfull over dette, og han ville gi Jona noe å bli glad for, så han lot det vokse opp en busk til å skygge for den stekende sola for ham. Og Jona ble glad, han satte seg fornøyd under busken og hvilte.

Så en natt drepte Gud treet hans. Og Jona ble sint igjen. Skikkelig sint, han sa: jeg er så sint at jeg kunne dø! Hvordan kunne du finne på å ta fra meg busken min?

Da sa Gud: Hvordan kan du bli så sint når du ikke får skygge for solen, men så mener du likevel at jeg skulle ha ødelagt en hel by for at du skulle bevise at du snakket sant til dem?

Denne ordvekslingen som Jona har med Gud, den forteller noe om at Gud tåler det meste. At vi skifter humør, at vi er sure, at vi noen ganger ikke ser lengre enn nesa rekker.

Linda Aune Aurdal

prest i Stjørdal og Værnes kirke

Musikk: Odd Nordstoga - "Kvalen"