Morgenandakten torsdag 24. september

Tid til å kjenne etter

Jan Erik Larssen
Foto: Baard Berg Wilhelmsen / NRK

At jeg elsker å kjøre bil kommer nok ikke som noen overraskelse på noen av dem som har fulgt meg gjennom Autofil og Broom på tv. Men min kjærlighet til bilkjøring handler ikke bare om å gasse, gire, styre og bremse, det handler like mye om tid til å være for meg selv, tid til å tenke.

Jeg trenger tid til å tenke, og jeg er på det mest kreative når jeg er alene, for jeg er en person som får «los» på ideer, og når jeg får «los» må du ikke stoppe meg eller foreslå andre retninger, da må du enten henge deg på eller bli stående igjen og vente på resultatet. Og resultatet blir noen ganger fantastisk, andre ganger helt ræva.

Det siste året har jeg truffet mange mennesker som har det på samme måte som meg. Disse menneskene jobber som yrkessjåfører. Det er dem du møter hver dag på norske veier, og de er i tusentall. De ruver på veien rett foran deg, bak deg, eller ved siden din med oppmot 60 tonn last. Noen frakter mat, andre medisiner, tømmer eller drivstoff.

Bak rattet på disse landeveiskjempene sitter det kan hende ei jente på 20 år fra Mandal, en gutt på 27 fra Kirkenes, eller en kar på nærmere 70 som arbeidsgiver nekter å gi slipp på for ingen kan kjøre tømmerbil som han!

Disse tungtransportsjåførene er svært tenkende mennesker, for de disponerer mengder av hva andre folk og yrkesgrupper sliter med å finne en flik av i sin hverdag: tid til seg selv, tid til å tenke.

Noe jeg verdsetter høyt med å være alene er at da opplever jeg sterk samhørighet med Jesus. Jeg gir han alle tankene jeg bærer på. Jeg kan dele mine bekymringer, be om rettledning til å takle utfordringer, og be om at Han må ta spesielt vare på mennesker jeg kjenner som har det tungt.

Jeg takker for alle velsignelsene Han har gitt meg, som familie, venner, jobb, hus og mat, så ber jeg om at han må åpne mine øyne, så jeg ser og forstår hvilke oppgaver og mennesker han sender min vei.

Om vi ønsker kontakt med Gud må vi i grunnen sette av tid til det. Ikke det at han slutter å bry seg om deg om du konstant løper din egen vei. Egentlig bryr han seg nok ekstra mye om deg, om du er en som aldri har søkt kontakt med han. Men det å selv aktivt søke Gud når vi er alene, tilstede og eier vår tid, da kan utrolig fine ting skje.

For meg er Gud en kilde av veldig god kraft, og jeg tror Han ønsker å fylle oss alle med denne kraften så vi nærmest renner over, men for at det skal kunne skje må vi stoppe opp, finne tid, åpne opp og koble Guds kraftpumpe til hjertet vårt. Det står i Matteus 6, kapittel 6: «Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.»

Jeg har spurt mange lastebilsjåfører, som tilbringer timevis alene i førerhuset om de har noe forhold til Gud. Svaret som ofte kommer i retur er av type: «det er mye mellom himmel og jord, og at det finnes en kraft der ute, det er jeg ikke i tvil om.»

Jan Erik Larssen

programleder og foredragsholder

Musikk: Brian Courtney Wilson - "Heal (Find A Way)"