Det er imidlertid ikke korrekt norsk, som Per Egil Hegge og andre heroiske forsvarere av god morsmålsbruk vil påpeke. Vi kan riktignok «gjøre noe» på norsk, men vi kan ikke gjøre bestemte ting – som å «gjøre en brødskive» eller «gjøre en forskjell». På norsk heter det «å utgjøre en forskjell».
Uavhengig av den korrekte språkbruken er uttrykket viktig og godt. Det oppsummerer en av de flotteste ambisjoner vi kan ha for en dag, eller for hele vårt liv. Selvsagt kan man noen ganger utgjøre en negativ forskjell – og da innser man kanskje etterpå at man helst ikke skulle ha gjort noen ting i det hele tatt, og man må be om tilgivelse. Den virkelige ambisjonen må være er å utgjøre en positiv forskjell i noens liv, om det er stort eller smått.
Den nylig avdøde essayisten og forfatteren Christopher Hitchens har påstått om religion at den så å si utelukkende utgjør en negativ forskjell. «Religion poisons everything» – religion forgifter alt – har han berømt fremholdt. Som filosof vil jeg påstå at han øver vold mot en grunnleggende regel innen all tolkning av menneskelige handlinger og utsagn. God tolkning består nemlig i å se alle sider ved det man analyserer, og ikke minst forsøke å finne rimelige tolkninger som legger vinn på å forstå den annen part slik den annen part helst vil forstå seg selv.
Legger vi en slik nøkkel til grunn, er det åpenbart at religiøse mennesker, miljøer og institusjoner slett ikke utgjør bare en negativ forskjell. Er det noe jeg selv har kunnet glede meg over hos troende mennesker er det den store viljen til omsorg og nestekjærlighet. Jeg sier ikke at den ikke finnes utenfor kirkens eller de troendes rekker – eller at kirke og religion ikke også kan stå for det stikk motsatte. Men enhver som skal forstå den kristne religion, eller en hvilken som helst annen religion, kommer ikke unna en forståelse av dens kraft til å utgjøre en positiv forskjell i menneskers liv. Tro endrer liv. Tro utgjør en reell forskjell.
Og da er vi, tror jeg, fremme ved selve kjernen i en rett forståelse av Jesus fra Nasaret, hans liv og budskap. For ser vi nøye på historiene om Jesu liv, slik de er gjenfortalt i Det nye testamentet, ser vi beretningen om en mann som gjennom sitt nærvær utgjorde en helt avgjørende forskjell i menneskers liv. I dag, 2000 år senere, lyder det samme budskapet: om at Han kan utgjøre en reell forskjell i menneskers liv.
Det er et budskap med to hoveddeler: For det første handler det om at mennesker – helt hverdagslige mennesker som du og jeg – blir sett der de er, respektert, tatt på alvor og snakket til. Det gjorde åpenbart et enormt inntrykk på de menneskene som ble kjent med Jesus. Og dernest handler det om det vi filosofer kaller et metafysisk poeng: En kraft som ligger utenfor det vi mennesker kan forårsake eller skape med egen vilje og evne, selve den kraft som ligger til grunn for hele universet, trer faktisk inn i våre liv.
Jesus gjør en forskjell – eller mer korrekt språklig: utgjør en forskjell. Uansett hvilket uttrykk vi bruker: det er dette det dypest sett handler om. Det var nok også denne opplevelsen han så frem mot og feiret, han som flere århundrer tidligere skrev i dagens tekst, i Salme 149:
De skal prise hans navn med dans, spille for ham på trommer og lyre. For HERREN gleder seg over sitt folk, han smykker de hjelpeløse med frelse.
De hjelpeløse – det er vi, det. Det er du og jeg. Dette budskapet handler ikke først og fremst om makt, regler eller institusjoner. Det handler om kraft og frelse til de hjelpeløse.
Henrik Syse
Musikk: Eric Clapton - «Presence of the Lord»