"Du ligner faktisk på Tom Jones! En vanvittig bra stil du har!" Jeg måtte gi dette komplimentet til en kul tenåring jeg møtte på arrangement her forledet.
"Ehh, Tom Jones? Hvem er det?" svarte gutten å så seg rundt i venneflokken etter bekreftelse. Ingen! kunne fortelle han noe som helst. "Har dere ikke hørt om Tom Jones? Hva med Prince? Whitney Housten? George Michael? Michael Jackson har dere vel hørt om, eller hva!!?" fortsatte jeg. Joda, Michael Jackson hadde de hørt om, de andre jeg nevnte, sorry. I mellomtid hadde flere av dem Googlet, Tom Jones og synes det var veldig morsomt å se likheten mellom sin kamerat og denne engelske smørsangeren.
"Har dere hørt om Jesus da?" Da lo alle litt og måtte bekrefte at ja, selvfølgelig! Ikke en av dem måtte opp med Google før de svarte bekreftende på at de hadde hørt om Jesus og visste noenlunde hvem han var.
Jeg synes det var et svært oppløftende svar, jeg ble rett og slett glad av det svaret. Selv om jeg er dypt sjokkert over at en gjeng med 15-åringer ikke ante hvem mine musikkhelter var, hadde jeg blitt nærmest deprimert om de ikke hadde hørt om Jesus, mitt største forbilde i livet.
Det viser seg å være temmelig vanskelig, kanskje umulig, å fjerne Gud og Jesus fra menneskers bevissthet. Gjennom historien har enkelte nasjoner forsøkt nettopp det, å fjerne kristendommen, gjøre det forbudt å tro på Gud. Russland, som et ganske ferskt eksempel.
Det viste seg og ikke være noen god ide. Russiske myndigheter innrømmer i dag at det var et skikkelig galt eksperiment. Kina likeså, og nå når det igjen er lov å bekjenne seg som kristne i disse landene, så opplever man en enorm vekst av mennesker som finner fram til troen på Jesus.
Vi mennesker trenger noe å tro på. Det meste av livet vårt bygger jo på tro. Jeg tror at jeg lever i morgen, men aner ikke om det er tilfellet. Jeg tror at jeg er både frisk og sterk, men hva kan egentlig skjule seg i kroppen min? Jeg tror også at gode Jan Arnth Larssen er pappan min, men jeg har jo også sett "Tore på Sporet" og der er det karer helt opp i 40 åra som plutselig fikk en "ny" pappa.
Enkelte bøker og artikler basert på "siste forskning" kan få meg til begeistret eller småredd endre holdninger til sannheter jeg inntil da trodde på. Så plutselig, etter 10 år, viser det seg at denne forskningen var et skikkelig feilspor, en skivebom på sannheten.
En periode av livet fikk jeg bare spise ett egg i uken fordi "siste forskning" viste at egg var årsaken til samfunnets eksposive kolesterolproblem. Jeg er veldig glad for at den forskningen ble avkreftet etter noen år, for jeg elsker egg! Nå kan jeg igjen, med velsignelse fra min fastlege, spise to egg om dagen.
Faktisk er det sånn at det meste av den kunnskapen jeg har tilegnet meg gjennom livet, er kunnskap jeg har fått ved å lytte til andre, samt lese og studere hva andre mennesker har kommet fram til. Det er ikke kunnskap jeg har fordi jeg selv har erfart det i livet mitt. Jeg vet mye om Himalaya men har aldri vært der selv. Jeg har bare valgt å tro på det jeg har lest og hørt andre fortelle om Himalaya.
Jeg velger også å tro på Jesus, men til forskjell fra annen kunnskap jeg har, bygger denne troen på en nær relasjon og et helt personlig forhold mellom Jesus og meg. Jesus og jeg kommuniserer ikke på Google, Jesus finner jeg forankret i hjertet mitt. Han bor i hjertet til alle mennesker. Kanskje er det derfor det er så vanskelig å fjerne Jesus fra folks bevissthet?
Jan Erik Larssen
programleder og foredragsholder
Musikk: Tom Jones - "Ain't no grave"
