I utgangspunktet tror jeg på det et menneske forteller meg ansikt til ansikt. Selvfølgelig har også jeg opplevd i ettertid at det som ble meg fortalt var direkte løgn, eller i bestefall halvsannheter. Men jeg slutter ikke å tro på mennesker av den grunn. Jeg tror også på mye av det som blir presentert i nyhetene. Selv når nyheten omhandler et land som jeg aldri selv har vært i, bare hørt om! Jeg tror allikevel at det landet finnes på jordkloden, og jeg tror at reporteren faktisk befinner seg der, og jeg tror at lidelsene hun formidler gjennom tv-skjermen er sanne.
Jeg tror også på forskere som forteller at klimaproblemene vi opplever er menneskeskapte. Når jeg tenker etter, er det svært mye av den kunnskapen jeg bærer på som kun baserer seg på tro. Hvis jeg måtte vitne i en rettsak for å gjøre rede for all den kunnskap jeg har opparbeidet meg gjennom livet, hadde det ikke vært mye retten kunne stadfeste som 100% sant. Jeg tror dette gjelder for andre enn meg også.
Av alt jeg har valgt, og velger å tro på, har jeg også kommet fram til at jeg tror på Gud. Jeg tror at Gud skapte universet og den jorda jeg lever på. Fatter ikke hvordan, eller hvor langt tid Han brukte på det, men at en allmektig Gud står bak vårt ufattelige, fantastiske univers- det tror jeg på! Og her føler jeg på sett og vis at jeg har sterkere bevis enn i mye annet av hva jeg har valgt å tro på! Bare det å gå seg en tur i skogen, se, føle, lukte og oppleve naturen og dyrelivet som lever der, føler jeg som et sterkt bevis på Guds eksistens. Naturen lever, jorda lever! Den kjemper sin egen kamp mot alle som forsøker å ødelegge den.
Hvorfor gjør den det? Er det fordi en høyere makt en oss, Gud, har andre planer for sitt skaperverk en hva vi evner å forvalte og legge opp til!? Jeg tror også at Jesus som kom til jorda for litt over 2000 år siden, og som gjorde seg så bemerket med sin lære og sitt liv, at han fremdeles i dag er den som preger vårt verdisyn og vår levemåte mer en noe annet levende menneske har gjort: jeg tror at denne mannen som vi fremdeles regner vår tid etter, var og er Guds sønn.
Også her føler jeg at jeg har sterke bevis. I mitt hjerte kjenner jeg på en sterk tilhørighet til Jesus, gjennom Den Hellige Ånd som Han gav og gir til alle mennesker som ønsker å ta i mot han. Gjennom livet har jeg erfart mange ganger at Gud er der for meg og med meg. Jeg velger også å tro at jeg en gang skal få møte min skaper igjen. Hvordan, når og på hvilken måte aner jeg ikke, men det er heller ikke så viktig. Det som betyr noe er at jeg en dag skal hjem igjen!
Det skal bli fantastisk og en dag kunne erstatte all tro og usikkerhet med fullkommen viten! Paulus beskriver det veldig godt i 1. brev til Korinterne vers 12: «Nå ser vi i et speil, i en gåte. Da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.»
Jan Erik Larssen
Musikk: Salmeklang - «Å, hvor salig det skal blive»