Morgenandakten torsdag 23. januar

Som et barn

Tomm Kristiansen
Foto: Ole Kaland / NRK / Ole Kaland

Jeg har sett en altertavle i Afrika – hvor Jesus får ris av mora si. Det stemmer jo ikke med tanken om den rene, syndfrie ungen.

Men behandlingen av barn langs Middelhavet for 2000 år siden - den gang - var røff og ubarmhjertig. Unger var noe man, senere engang, ville få bruk for som arbeidskraft, men som egentlig bare var en utgift.

De ble ikke lyttet til, de måtte gjøre alt de ble bedt om. Noen mente de egentlig var små voksne. Unger var bare til, de hadde ingen plass. Ordet lekeplass hadde ingen hørt. Vi vet at de hadde sine brettspill, men de verken spøkte eller lo med de voksne. Og de som var med foreldrene i hverdagen, måtte selv jobber.

Derfor er det ikke rart at disiplene irriterte seg over alle ungene som svinset rundt Jesus. De fikk en oppmerksomhet fra Mesteren de selv skulle hatt. Men det som er rart og uhørt, er det Jesus sier til de voksne: "La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem."

Og så kommer pekefingeren, og få med deg snerten: "Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det." Slukøret så disiplene at han - som det står - "tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem."

Når noen skal reddes i vår tid, er det kvinner og barn først. Skal vi ellers sette barn først? De mangler jo kunnskap og innsikt; de er uten livserfaring og mangler den klokskap et langt liv gir. Men Jesus etterlyser altså ikke det. Det er barnets måte å nærme seg på - som han faller for. Han har sett noen ved barn han savner hos voksne. Hengivenhet. Tillit. Livsglede. En ubekymret tro, kanskje. I barna fant Jesus folk han kunne stole på.

Tør vi det? I fjor sto en rasende jentunge og grein i FNs hovedforsamling, for åpent kamera. Noen gråt med, andre brølte. Det er vanskelig å forstå - at det var godt voksne menn som spydde sin kokende umodenhet over hodet på sekstenåringen Greta Thunberg. Hun var ikke alene. Millioner av gutter og jenter, midt i puberteten, roper som henne, et varsko til verden. Men de er jo bare unger!

Sant nok, men noen ganger er det barna som har Guds ansikt og bærer hans budskap. For, som han forklarer sin forbløffede og provoserte samtid: "Den som tar imot et slikt lite barn for min skyld, tar imot meg."

Tomm Kristiansen

journalist og forfatter

Musikk: Sarah Klang - «You got the whole world in his hand»