Morgenandakten torsdag 22. oktober

Kjærligheten gjør oss seende

Kari Hop Fjæreide
Foto: Rolf Helle Mathiesen

“Dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves.»

Ordene finner vi i det gamle testamentet. Det er Rut, kong Davids bestemor, som sier dette i en tale til svigermoren, Noomi.

Etter at både Rut og Noomi er blitt enker velger Rut å følge svigermoren til byen Betlehem. Men svigermor Noomi ønsker ikke at Rut skal følge med. Hun synes at Rut heller skal reise tilbake til morens hus, i det landet hun kom fra.

Noomi har ikke lengre det Rut opprinnelig søkte, sønner som kan gi henne trygghet, forsørge henne. Rut nekter likevel å forlate Noomi og bryter ut i en av de vakreste kjærlighetserklæringene som finnes. En kjærlighetserklæring som treffer Noomi rett i hjertet.

Som enker og barnløse var både Rut og Noomi avhengig av gjensidig vern, noen å følge på veien. Det fant de i hverandre. Det blir som Rut ønsker, Noomi lar henne følge med inn i ukjent land og fremtid. Sammen drar de to kvinnene videre til Juda i Israel, med håp om igjen å skape nytt liv, sammen og hver for seg.

Ruts kjærlighetserklæring til svigermor Noomi bærer med seg en grunnleggende lengsel etter trygghet og tilknytning, gjensidighet og respekt. Ordene hentes ofte frem som hjelp, til å uttrykke hengivenhet overfor et annet menneske, hvor egne ord om kjærlighet og tro ikke føles sterke nok.

Kjærlighet gjør blind sies det. Det kan nok stemme. Men jeg tror også den gjør oss seende. Kjærlighet kan noen ganger oppleves som noe som bare skjer. Men kjærlighet kan også være en konsekvens av et valg. For Rut og også Noomi tror jeg det var begge deler. En opplevelse av glede i møte med den andre. En gjensidig glede over en relasjon.

Jeg tror all kjærligheten er gitt oss av Gud - som en grunnleggende del av det å være menneske. At Gud har skapt og elsket alt levende. Jeg tror på en Gud som sier at det viktigste og største et menneske kan gjøre - er å elske. Med hjerte, sjel, forstand og kraft. Med følelser, tanker, ord, kropp og handling.

Det betyr ikke at tro er avgjørende for kjærligheten, den kan ikke eies. Kjærligheten er der like fullt i alle mennesker, uavhengig av vår tvil og tro. En kjærlighet gitt for å ta imot og gi videre. Gjør vi det, så tror jeg kjærligheten kan være det den er ment å være, trygghet og tro, ikke bare for en selv men også for den andre. En refleks i mørket.

Kari Hop Fjæreide

prest i Søreide menighet

Musikk: Vidar Johnsen - "Inn i mitt liv"