Morgenandakten torsdag 22. juli

Et sterkt håp for fremtiden

Henrik Syse
Foto: Einar Aslaksen

Kjære venner.

I ondskapens stund er det vanskelig å tro. I håpløshetens stund er det vanskelig å håpe. I voldens stund er det vanskelig å dyrke kjærligheten. I dag markerer vi at det er gått 10 år siden en slik ondskapens, håpløshetens og voldens stund.

I en slik stund trenger vi håp. Jeg er sikker på at mange av ungdommene på Utøya kjente Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte. Er ikke det et vakkert uttrykk for mot og for møtet med ondskap: løvehjertet? Det er et hjerte som bærer et sterkt håp for fremtiden, ja, et hjerte som håper på forsoning i Nangijala, som stedet heter i Astrid Lindgrens bok – det som finnes på den andre siden av døden.

Dagens bibeltekst, på tiårsdagen for terrorangrepene, er en oppstandelses- og håpstekst. Teksten er fra Markus-evangeliets 16. kapittel, og vi hører om Jesus som viser seg først for Maria Magdalena, og så for de andre vennene sine. Det står om Jesu nære venn Maria Magdalena at hun "gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært med ham, og som nå sørget og gråt." Men så legger evangelisten til: "Men da de fikk høre at han levde, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke."

Tro eller ikke tro, grunnbudskapet i denne fortelling, som så sterkt har formet hele vår kultur, er at det finnes håp. Når alt synes håpløst, finnes det noe som er mye sterkere enn det vonde og brutale.

Og så får vi samles, nettopp da, rundt budskapet om håp, kjærlighet og oppstandelse.

Kjære lyttere: La denne dagen være en dag der vi samles om ord og budskap som, uten å glemme det onde, skaper tro og håp og ser fremover – ord og budskap som minnes dem som ikke er blant oss lenger, men som samtidig tar med deres minne og liv inn i fremtiden.

I direkte fortsettelse av Markus-evangeliets fortelling om oppstandelsen, finner vi Paulus' berømte ord i 1. Korinterbrevs 13. kapittel: "Så blir de stående, disse tre," sier han, "tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten."

Vennene til Maria Magdalena ville ikke tro henne da hun brakte dem budskapet om oppstandelsen. Kanskje har vi på samme måte vanskelig for å gripe, idet vi markerer 22. juli-terroren, at det finnes tro, håp og kjærlighet? Men det gjør det – og de er sterkere enn alt som er vondt, ja, sterkere enn selve døden. Det er budskapet til oss i dag.

Henrik Syse

filosof, forfatter og fredsforsker

Musikk: Anne Grete Preus – «Alltid freidig når du går»