Morgenandakten torsdag 21. juli

En ramme for livet

Einar Øverenget

I filmen "Hannah og hennes søstre" av Woody Allen, så møter vi hovedpersonen Woody Allen selv, tidlig. Han er veldig bekymret, han tror han er dødssyk. Han sitter hos legen og ser for seg at legen kommer med dødsbudskapet. Og vi ser det faktisk filmet, at legen gjør det. Men så skjønner vi etterpå at det var hans egen innbilling. Men legen kommer ut og forkynner for hovedpersonen at han er helt frisk. Han skal ikke dø.

Og denne personen blir sprudlende glad. Vi ser ham løpende nedover gaten, i glede. Og plutselig ser vi ham stoppe opp. Også kommer vi nærmere innpå ham og han tenker; "Ja, men jeg skal jo dø likevel. Hva er det å glede seg over? Er det noe å glede seg over i det hele tatt?" Og livet faller fra hverandre, for denne personen. Han finner ikke noe mening i noe.

Og er det kanskje slik? At døden fjerner meningen fra livet? Eller kan man kanskje tenke seg at det er omvendt. At døden er med på å gi mening til livet. For ville vi egentlig ha valgt udødelighet? Kanskje alle ville ha valgt å, kunne tenke seg å leve litt til, men ville vi egentlig ha valgt udødeligheten? Jeg tror den kanskje kunne være med på å fjerne mening og innhold fra livet.

Jeg tror døden representerer en ramme om livet, som hjelper oss til å skille det som er viktig fra det som er uviktig. Skille mellom det som gir mye mening fra det som gir lite mening. At vi har den rammen å forholde oss til. Det er viktig for oss mennesker. Selv om det er vanskelig å se på det som et gode at noen dør, så er det kanskje noe å hente i døden som likevel er et gode.

Men det spesielle med oss mennesker er at vi ikke bare forholder oss til døden i selve dødsøyeblikket. Vi forholder oss til døden gjennom hele livet. Som en ramme. Og den rammen er viktig for oss.

Men så dukker et annet spørsmål opp for oss mennesker. Ja hva er egentlig døden? Min mor døde for litt over to år siden. Hun har nå vært død i litt over to år. Er det en tilstand hun har vært i, eller var døden en hendelse? Er det noe hun er nå, eller var døden noe som skjedde?

Dette har mennesket alltid underet seg over, og vi kommer alltid til å undre oss over det. Vi vet strengt tatt ikke. Det er gjenstand for tro, dette spørsmålet. I møte med dette spørsmålet kan vi henvende oss til en kraft større enn oss selv.

Einar Øverenget

Musikk: Les Arts Florissants – "Hallelujah", fra Messiah, HWV 56