Morgenandakten torsdag 21. januar

En ganske enkel bønn av Jan Erik Larssen

Jan Erik Larssen
Foto: Baard Berg Wilhelmsen / NRK

Har du noen gang blitt bedt for? Det har jeg, og det føles veldig godt, alltid.

Det å vite at andre ikke bare tenker på meg, men adresserer mitt liv med alle mine utfordringer til noe utenfor og over seg selv, til noe mye større, til Gud, det føles veldig godt.

Det å bli bedt for, og aktivt involvere Gud gjennom bønn i eget eller andres liv, betyr ikke nødvendigvis at Gud ordner opp på den måten vi synes han burde. Men gjennom bønnen vil du muligens kjenne på hans tilstedeværelse i livet ditt, og noen ganger utgjør det en stor forskjell.

Bare tenkt på hvor mye det betyr for et sykt eller døende menneske at et annet menneske er til stede og våker, passer på, trøster og holder i hånden. Den følelsen kan også Gud gi sterkt til hvert enkelt menneske. Forskjellen er bare at følelsen og tryggheten kommer innenfra, fra hjertet.

I mange land, USA kanskje spesielt, er det helt naturlig og åpent involvere Gud i sine tanker og bekymringer. Det gjelder fra hjemløse på gateplan, til presidenter, samme hvor kontroversielle de måtte være.

Ta Apollo 11 og månelandingen som et eksempel. Aldri, hverken før eller siden har vel mange forskere og vitenskapsmenn og kvinner fra hele verden vært involvert i ett og samme prosjekt. Hjernekapasiteten var mildt sagt glødende tilstede!

Allikevel er en gjennomgående strofe fra både jorda, verdensrommet og etter hvert månen at de sendte sine bønner til Gud og ba om at han måtte velsigne og bevare mannskapet både på jorda og på månen og ikke minst at Gud måtte sørge for at Armstrong, Aldrin og Collins kom seg trygt hjem igjen.

Hva tror du sjefsflygelederen for Apollo ferden i Houston roper i det romkapselen med de tre astronautene lander trygt i Stillehavet? «Halleluja»! Halleluja er hebraisk og betyr Gud være lovet.

Bønn gir styrke om den ikke alltid helbreder. Marit, en sterk og troende venn av meg her i Lierbygda ble rammet av alvorlig kreft som 50 åring. Jeg spurte om Marit ble skuffet over Gud? Hun svarte: «nei den tanken falt meg rett og slett ikke inn. Jeg kjenner så mange som har vært igjennom kreft, så jeg tenkte at ok, nå er det min tur!» Marit holdt på å dø, men overlevde, noe vi rundt henne er veldig glade for.

Jeg vet at mange ledere tror på Gud og at de daglig ber sin aftenbønn. Kan tenke meg at de i bønnen legger fram for Gud tankene sine knyttet til corona, samfunn og utfordringer ved å forsøke styre Norge i riktig retning.

Også politikerne våre er ofte fremme i forskjellige anledninger og uttrykker medfølelse og forteller at deres tanker er hos de involverte og pårørende. Det kunne vært kjærkomment for mange, om de hadde adressert noe av det vi mennesker synes er vanskelig å håndtere til en som er over, som er større, som er kjærlighetens Gud og som bryr seg om deg og meg, hver enkelt av oss.

Og føles det ikke godt når et annet menneske ber om Guds velsignelse over ditt liv. Det synes jeg. Og det gjelder enten det kommer fra nabo, kollega eller venn, prest eller kona, høy eller lav- ja til og med om det kom fra statsminister, helseminister eller kongen. Det hadde vært konge!

Jan Erik Larssen

foredragsholder

Peter Hallstrøm - «Så vem kommer här»