Teologen, forkynneren og nå også biskopen Per Arne Dahl, skriver følgende i sin siste andakts- og artikkelsamling Liv Laga: "Den kristne tro gir ikke løfter om spesialbeskyttelse i livet: En kan ikke gardere seg mot lidelse. Det er ikke overvinnelse av sorger som er kristendommens tema, men overgivelse av alt som bærer dødens stempel."
Viktige ord å legge seg på sinnet.
Livet virker ofte urettferdig og kan være fylt av farer. Det er livets lodd. Sykdommen kan ramme den frommeste, og jordskjelvet kan knuse de beste. Tror vi på Gud som en slags garantist for at alt egentlig går bra i denne verden, og at all sykdom og død egentlig er unormalt og en straff, blir vi fort skuffet, ja, kanskje til og med forherdet – som det het i gamle dager – i vårt hjerte og i vårt indre menneske.
Er det ikke da lettere bare å avskrive Gud, da? Er ikke alt bare tilfeldighet og tomhet – eller enda verre: pur ondskap?
Nei, Bibelens Gud holder oppe et ganske annet håp: om en kraft bak det store universet vi lever i, som er sterkere enn alt det som er vondt, og om en Gud som gir oss håp i håpløsheten, liv i møte med døden, og en kjærlighet som er sterkere enn alt hat.
Når religiøse og ideologiske ledere lover perfekte løsninger og endetidsriker her i denne verden, skaper de noe av det farligste som finnes: utopien, det enorme og det guddommelige og det nesten skremmende som slett ikke har plass for noe som er skjevt og rart, og som skal rydde av veien alt og alle som er i veien. Vi ser altfor mye av det å vår verden i dag.
Så mye bedre det er å kjempe for en verden som har plass for alle dem – alle oss – som er annerledes, der ikke alt skal være usigelig vakkert og uten lyte, der det er plass for en mengde farge- og gråsjatteringer, og der det finnes håp også i sykdommens og sorgens stund. I en slik verden gis vi – og gir vi hverandre – plass og anerkjennelse.
I en slik verden ber vi om at Gud er med oss, både i gode og onde dager. Da Jesus sendte sine disipler ut i denne spennende og uforutsigbare verden, sa han jo til dem: Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.
Ja, i en slik verden er det god plass, også til deg. Der trenger vi ikke hige etter det perfekte og forbanne det syke, men der kan vi tvert om være hele og ekte mennesker, slik kristendommen lærer oss at Gud selv ville være – og selv ble.
La meg avslutte med noen ord til fra Per Arne Dahls bok: "Det er ikke bønnen om englevakt og fravær av uro som er troens sentrum, men snarere den bønnen som Jesus ba da det røynet på som verst den lange fredagen i hans liv: Far, i dine hender overgir jeg min ånd."
Det er et livgivende og optimistisk budskap som holder, også på sorgens, fortvilelsens, sykdommens og selv dødens dag.
Henrik Syse
Musikk: Carola – "Som en båt"
