Jeg er prest på et sted der det bor folk som tilhører mange ulike religioner og trosretninger. På min daglige vei til kirken passerer jeg tre moskéer. Alle er forholdsvis anonyme fordi de ligger i bygg som også huser butikk, kafé og nav-kontor. Kirken, derimot, har et kuppelformet tak og kan dermed ligne på en moské. Står du nærme nok får du ikke øye på korset i toppen av klokketårnet, og da er det lett å ta feil, og det er det av og til noen som gjør.
Men det finnes også en moské på mitt sted som ser ut slik man gjerne tenker seg at en moské ser ut. Og for noen uker siden ble jeg invitert inn dit. På rekke og rad satt vi på imamens kontor; en nonne fra det lokale buddhisttempelet, og prest og diakon fra de lokale kirkene.
Vi la planer for en dag der folk fra våre fellesskap og fra lokalmiljøet skal få besøke noen av de hellige rommene som finnes på vårt sted. Imamen bød på dadler, plommer, kjeks og juice – og vi minnet hverandre på hvorfor vi gjør dette, hvorfor vi organisere en slik tur til hellige rom.
Hvorfor er det viktig at vi som representanter for tre av verdens største religioner viser oss sammen i lokalmiljøet? Hvorfor skal vi inn i hverandres helligdommer, vi som tror forskjellig?
Ved å stå sammen viser vi at vi ikke har noe å frykte hos hverandre, var det en som sa. Vi inviterer hverandre inn i våre hellige rom fordi gjestfrihet er det motsatte av mistenksomhet. Vi møter hverandre med nysgjerrighet og et åpent sinn fordi det er det motsatte av å stenge hverandre ute og bygge murer rundt sitt eget. Vi møter hverandre med kjærlighet i stedet for hat.
Hver dag er vi vitne til at ulik kultur og tro fører til ufred og krig. Sånn vil ikke vi ha det. Vi vil vise lokalmiljøet vårt og landet vårt at vi står side om side, vi som tilhører ulik religion.
Vi håper at hun som er redd for å gå ut på grunn av naboene som snakker et fremmed språk skal få øye på plakaten vår der en buddhistisk nonne, en imam og to prester er avbildet.
Vi håper at foreldrene som er skeptiske til at skolen fokuserer på norske juletradisjoner skal melde seg på turen vår, se de ulike hellige rommene og komme i prat med folk som tilhører et annet trossamfunn enn dem selv. Vi håper at han som ergrer seg over at et tempel har dukket opp i nabolaget skal benytte anledningen til å ta turen inn og se hva som foregår der inne.
Vi tror ikke at vi kan redde verden eller stoppe verken radikalisering eller fiendtlighet mot annerledes troende. Men vi tror det kan føre til mindre frykt og mer nysgjerrighet for hva som er hellig for oss og hva vi tror på. Mindre frykt, mer nysgjerrighet.
Silje Kivle Andreassen
Musikk: Kurt Nilsen, Helene Bøksle & Kringkastingsorkestret - "Gje meg handa di venn"
