Ingen mennesker kjenner meg – egentlig! Sånn helt på bunnen. Jeg har en fantastisk familie som jeg elsker over alt på denne jord. De kjenner meg godt, men ikke det som er aller, aller lengst inne. Hvis folk hadde sett alt det, tror jeg nok de ville bli ganske sjokkerte, for der er det mye rart…..
Men om eg nå skal ta av litt av mitt harde skall, noe jeg helt sikkert burde gjøre av og til, må jeg faktisk innrømme at jeg ofte føler meg litt ensom og langt fra god nok.
Jeg ser på hva alle andre får til, og tenker at jeg selv mislykkes. Hvorfor får alle andre det til så lett, mens jeg må slite? Liker folk meg egentlig – slik jeg er? Skulle ønske jeg turte å ta litt flere sjanser….Våge mer…..
Av og til kan jeg faktisk gå rundt en hel dag og bare late som om alt er ok,…jo, takk…bare bra….!
Men det er klart…Vi har det jo ikke bare bra hele tiden! Livet er ikke bare bra, og dagene kan være helt ”pyton” av og til.
Følelsen av å ikke strekke til, føle seg svak, ha smerter, kjenne dyp sorg, miste jobben, krangle med en kollega, bekymre seg for barna, og føle seg sviktet – kanskje til og med av den man trodde var den nærmeste i livet.. ….Det er nok å ta av. Livet er ikke alltid like lett!
Du har kanskje hørt fortellingen om fotsporene i sanden?
Det går to sett fotspor bortover på en strand. Det er mine og Guds. Men plutselig forsvinner det ene sporet i sanden….Jeg tenker etter og ser at det er akkurat i den tiden da livet mitt var tyngst og vanskelig. Kjær Gud, hvorfor gikk du fra meg da livet var så vanskelig å leve?......Mitt barn….svaret jeg får kommer fra en Far….Det var da jeg bar deg!
Ingen kjenner meg bedre enn Gud. Han kjenner meg bedre enn meg selv, og vet alltid hvordan jeg har det. Han er hos meg alle dager – både når livet er lett å leve, og når dagene blir uutholdelige. Han er min Far, og løfter meg alltid opp….om jeg vil…og gir meg håp.
Og du…Jeg håper virkelig du får en strålende dag!
Barbro Wiig Sulebakk
Musikk You raise me up Josh Groban
.