Efeserbrevet 6
Du som hører på nå, er kanskje syk – av korona eller noe annet – eller har noen symptomer du lurer litt på, eller kanskje er du redd for å bli syk, eller redd og lei deg dersom du tror du har smittet noen. Du er ikke alene – det hjelper å huske det.
Eller kanskje er du blant dem som er friske – ja, muligens én av dem som i disse dager gjør en kjempeinnsats for å hjelpe andre og for å gjøre noe med situasjonen vi er havnet i med koronaviruset.
Uansett hvor og hvem vi er: Hvordan skal vi sammen finne styrke og ikke bli fortvilet i en slik situasjon?
Mye handler om innstilling.
En venn av meg med MS – multippel sklerose – pleier å si at «jeg har MS, men MS har ikke meg». Ingen av oss er bare en sykdom, eller bare et feilsteg, eller bare en sum av det som er vondt eller vanskelig. Vi er så mye mer enn det som er vondt.
I fortellingene fra Det nye testamentet kommer denne tankegangen tydelig frem, gang på gang. Mennesker er blitt satt i bås, som spedalske, som urene, som syndere, som dem vi skal holde oss unna. Jesus, derimot, ser alle disse menneskene som hele mennesker og inviterer dem inn, med medynk og omsorg. Selv i disse dager der vi fysisk må holde mye avstand – eller kanskje nettopp da – er det mye å lære av det. Ingen av oss er en sykdom eller en synd eller en tilstand. Vi er hele mennesker.
Dagens bibeltekst, fra Efeserbrevets 6. kapittel, inneholder ord som passer godt til denne tankerekken og på denne dagen, midt i fasten – forberedelsestiden til påske – og midt i koronautbruddet. Det står: «Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft.» Og litt senere i samme tekst: «Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Gjør dette i bønn, og legg alt frem for Gud!»
I dag skal vi få åpne oss for denne kraften – eller denne hjelmen, dette sverdet, som teksten sier. Dette er slett ikke et litt underlig budskap for de spesielt interesserte, men det er et forståelig ord til oss alle. Når vi utfordres fysisk, skal vi finne styrke i det mentale, det mellommenneskelige og ikke minst det åndelige. Da blir vi minnet om at vi er mer enn bare det fysiske og det skrøpelige.
Kjære lytter, én av de første gangene i mitt liv jeg var med i en radiosending, hilste jeg hjem til min mor. Det var jo litt søtt. Jeg har lyst til å gjøre noe lignende i dag, for jeg vet om mange jeg kjenner, både unge og gamle, som hører på nå. Ja, gjennom radioen føler jeg nesten at jeg kjenner alle som hører på; mange av dem har jeg til og med hørt fra gjennom årene.
Så nå sender jeg en hilsen og en bønn til Gud til dere alle, hver og én – ja akkurat til deg som hører på radio akkurat nå – en bønn om styrke og om alt som er godt, i visshet om at ingen av oss er en sykdom eller er et problem. Vi er hele mennesker, som på en dag som denne også får lov til å se fremover mot noe som er bedre og større enn det som plager oss og utfordrer oss akkurat nå.
God torsdag og gode dager, med Guds kraft, ønskes til hver og én.
Henrik Syse
filosof, forfatter og fredsforsker
Musikk: Anita Skorgan - "Kyrie Eleison"
