Jesus og disiplene er på vei fra Jerusalem til Gallilea, og de drar gjennom Samaria. Samaritanerne var et folk foraktet av jødene.
Jesus er sliten og hviler seg ved Jakobs brønn i Sykar, men ikke for sliten til å ta kontakt med en samaritansk kvinne som kommer til brønnen for å hente vann i den verste heten – sikkert for å unngå folk. Gi meg å drikke, sier han.
Spørsmålet blir oppfattet som en positiv gest og en invitasjon til samtale. Hun spør forbauset: "Hvordan kan du som er jøde be meg, en samaritansk kvinne om å få drikke?"
Jesus svarer, trolig mens han selv får drikke: Om du bare visste hvem som taler til deg, ville du selv bedt om og fått levende vann.
"Hvor har du da dette levende vannet," undrer kvinnen?
Hver den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen, sier Jesus. Men den som drikker det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, det blir i ham en kilde som veller frem til evig liv.
Hun forstår ikke dette – hun lurer på hvor dette vannet er, for å slippe å dra til brønnen for å hente vann – og Jesus inviterer henne til å hente mannen.
Idet hun svarer "jeg har ingen mann" avsløres livet hennes. Hun lever ugift med en mann, og har før det levd med en rekke menn. Hun føler seg utilpass. Jesus kunne ha sagt: "Nå forteller du bare halve sannheten." I stedet er han positiv og vennlig: Med rette sa du, jeg har ingen mann. For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant.
Kvinnen forstår straks at hun er i en profets nærvær. En Guds mann som ser hennes liv avdekket – uten fordømmelse. Hun sier "Jeg ser du er en profet". Hun tror på profeter og spør ham om ting hun lurer på. Hvor er det riktig å tilbe? På Samarias fjell eller i Jerusalem.
Jesus svarer at stedet er ikke så viktig som at tilbedelsen skjer i ånd og sannhet. Beroliget bekjenner så kvinnen sin tro på Messias som skal komme. Jesus vitner da for henne: Det er jeg, jeg som taler med deg. Messias er kommet til henne - og til samaritanerne.
Kvinnen skynder seg til byen for å fortelle det hun har opplevd. Hun kom til brønnen med en tom krukke, tørstende etter Guds ord, og forlater brønnen selv fylt - i visshet om at hun har møtt Messias. Etter at Jesus og disiplene har vært der noen dager sier samaritanene i byen: "Nå har vi selv hørt, og vi vet at han i sannhet er verdens Frelser."
Vår Far i himmelen! Takk for at du sendte din Sønn for å lære oss ved ord og eksempel. Takk for hans kjærlige omtanke og berøring. Hjelp oss å drikke av livets vann og dele det med vår neste. I Jesu Kristi navn. Amen.
Ole Podhorny
Musikk: Ole Paus - "Det begynner å bli et liv"
