Morgenandakten torsdag 18. juli

Et verdifullt vennskap

Tor Singsaas

Mark 10, 13-16

Han «Martin på butikken», - var en av de viktigste i livet mitt da jeg var liten. Martin møtte meg alltid med et stort smil. Også latteren hans, den var så hjertelig. Han hadde så gode åpne, øyne bak de store brillene sine. Det var Martin og jeg. Vi var bestevenner.

Det begynte med at vi møttes utenfor butikken; - jeg er alene, - og han er på vei inn. Martin stopper helt opp; ser på meg, - og så sier han så liketilt, nesten litt overraska; "Nei, er det deg, Tor! Så heldig jeg er som møter deg! Hvordan er det med deg? Venter du på noen, - eller?"

«Så heldig jeg er….»; sa`n Martin. Det har siden brent seg inn i meg. Jeg trodde der og da, - og siden også forresten; - at han mente det; - at han ble glad for å se meg!

Vennskapet med Martin ble som en ekstra glede i oppveksten min, for Martin var den første voksne utenom Mamma og Pappa som så meg inn i øynene når han møtte meg. Han var en venn, - på ordentlig.

Det var Martin og jeg. Han gjorde meg like verdifull som seg selv. Vi fikk et helt spesielt vennskap vi to.

Jeg var sikker på at ble noe galt med Mamma og Pappa, så ville Martin være der for meg.

Alle smågutter og småjenter burde ha en «Martin på butikken» i livet sitt. For det ligger et håp i at voksne i nabolaget bryr seg, - det er en som vet om meg, og en som har sett meg.

Jeg vet nå, som voksen, at Martin hadde med seg denne måten å være mot barn på fra en annen; fra Jesus. For Jesus har øyne som ser. Du går ikke i stykker når han ser på deg. Du våger å være der med hele deg sammen med ham. Ja, du må det.

I det Jesus kom inn i en ny by er jeg sikker på at det myldret av barn rundt ham. Det er fest, stor forventning, sprudlende glede, - og alvor. Han kom som en forfriskende vind inn i byen, - ja, han blåste en ny luft inn over byens torg og plasser, inn i de smale smugene. Det var liv og luft omkring ham,- rom nok for alle.

Jesus utfordret, ja, han brøt de sosiale og religiøse mønstrene som holdt mennesker borte fra Gud. Alle blir tatt inn i fellesskapet med ham. Og mødrene og fedrene trengte seg fram med barna for at han skulle røre ved dem. Og han tok dem inn til seg og velsignet dem.

At Gud rører ved oss, - er like livsviktig i dag. Jesus er her, usynlig. Han rører ved oss. Og når barna bæres til dåpen, tror vi at Jesus er der usynlig tilstede med sin nåde og velsignelse. Og en «Martin på butikken» blir og påmint om å bry seg. Det kan både være deg og meg som blir det.

Tor Singsaas

biskop emeritus av Nidaros bispedømme

Musikk: Ellen Sofie Hovland – «Vær her for meg»