Kan frykt gjøre deg trygg?
Det lyder som en meningsløshet. Trygghet er vel det motsatte av frykt. Angsten knekker mange og berger ingen. Men er nå dette noe å mase om på en vanlig torsdag morgen?
Vi klarer oss i verdens rikeste land. Vi er kjent for vår tillit til hverandre. Vi tør sove med åpent vindu. Men vær ikke for sikker. Jeg skal snakke om våpen.
Militæret er det minst logiske vi har. Der gjør vi alt det vi er imot. Der handler vi helt på tvers av våre verdier, og er enige om å gjøre det.
Vi trenger noen som skal forsvare oss. Soldater skal skape den tryggheten vi trenger til beskyttelse av liv og eiendom. For synden er kommet til verden, det ble ikke som Gud hadde planlagt, så vi er henvist til å leve med sviket, blant annet mot de ti bud, gitt oss på steintavler. Du skal ikke drepe.
Jo, du skal kanskje drepe. Du skal avskrekke. Du skal skape frykt. Det er et ekte barn av det store syndefallet.
Jesus visste hva fremmede hærer betød. Hans folk var jo okkupert av romerne. Han hadde endog disipler som hadde deltatt i opprørsgrupper, og mange håpet at nettopp han skulle være deres nye hærfører, den Messias og frigjører som de ventet på. Likevel forkynner han fred. Jesus peker på andre løsninger enn terror og frykt, vold og død, snu det andre kinnet til.
Det militære kan bare bruks til to ting, å drepe eller og ødelegge. Vi produserer med stor ødeleggelseskraft som det heter i forsvarstidsskriftene. Alt i det godes tjeneste. Vi har doktriner i vårt militære samarbeid som bygger på frykt. Vi skal være så sterke at ingen tør angripe. Og alle ruster opp av den samme grunn. Alle skal beskytte seg. Helt, logisk, men samtidig så ufattelig primitivt. Atombomben er den dummeste av alle. Den er så farlig at ingen tør bruke den. Derfor kler aktørene seg i glitrende uniformer for å dekke over sin dårskap. Og kaller sitt arbeid for krigskunst.
Jeg kan ikke annet enn å hente ord fra tidenes mest naive mann, Jesus fra Nasaret. Salig er de som skaper fred, ropte han ut over berget han talte fra, for de skal kalles Guds barn.
Han sa også: Frykt ikke. Jeg vet ikke om han ville gjentatt det i dag. Her er ingen fred, men fare, for Guds store barneskare. Likevel sier han: "Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere."
Kristne verdier, snakker vi mye om. Jeg vet hva de går ut på, for jeg har lest Paulus brever til galaterne, og der står verdiene listet opp: Kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet, selvbeherskelse.
Slikt skaper ikke krigskunst. Men kanskje fred?
Tomm Kristiansen
Journalist og forfatter
Musikk P1: St. Moritz – "Herfra ser jeg stjerner"
Musikk P1+: Henning Sommerro & Hans Fredrik Jacobsen - "Den fattige gud"
