Med å bli voksen kommer det ofte en slags sårhet i livet. Solen blir liksom aldri igjen så stor, som man husket den som barn. Julestemningen aldri så varm, forventningen til en bursdag eller ferie aldri så sterk. Lykkefølelsen blir liksom aldri så intens som da man fikk Commandore 64 til jul.
Ja vi kan kanskje beskrive det som en slags nummenhet.
Eller som Tor Johnson sa:
Før var kveldane fylte
Av susing frå vind og foss
No ligg ein bortgøymt tone
Og dirrar mellom oss
Vi ser vakre ting, vi tar bilder og legger på Instagram, men klarer vi helt å se det? Klarer vi helt å delta? Eller er det derfor vi blir så lettet av å se barns spontane glede, uten ironi og distanse, fordi vi selv alltid står litt på litt avstand.
Jeg vet ikke, men jeg tror det vi kjenner er en slags hjemlengsel.
Forfatteren av blant annet Narnia bøkene; C.S. Lewis beskrev det en gang sånn: For øyeblikket er vi på utsiden av verden, på feil side av døren. .. Men alle bladene i Det Nye testamentet rasler med ryktet om at det ikke alltid vil være sånn. En dag vil vi, ved Guds vilje, komme inn.
Jeg tror altså denne lengselen er god. Og jeg tror vi har den fordi vi er skapt til noe annet også, etter den verden vi kjenner nå. Derfor behøver vi ikke å bli lei oss når vi som voksne føler oss på utsiden av noe vi fornemmer har vært, eller en dag vil komme.
Mange mange ganger satt nå avdøde Karsten Isachsen og snakket som jeg gjør nå her i andakten. I sin siste bok skrev han håpefullt om målet for denne reisen vi alle er på. Han skrev:
"Jeg trodde lenge at jeg gjennom livet var underveis til livets aften, og at den rosa stripen som venter i horisonten var en solnedgang. Men Jesus har sagt at vi som er i hans følge er underveis til en morgen. Vi er underveis til en soloppgang, hvor Gud skal bli alt i alle! Og når min avskjedstime nærmer seg, vet jeg hvilke ord som vil være på mine lepper, hvis jeg får være ved full bevissthet: Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn!"
Så er vi alle på vei, men mitt ønske denne morgenen er å minne deg på håpet om at reisen ikke går mot en evig natt, men en ny og strålende morgen.
Andreas Hegertun
Musikk: Mikael Wiehe - "Det finns en värld"
