NRK Meny
Normal

Morgenandakten torsdag 18. august

Gud er som en bonde

Sara Moss-Fongen
Foto: Elisabeth Moss-Fongen

Gud er som en bonde, sier Jesus (Matteus 13), som en bonde som gikk ut for å så i åkeren sin. Men om natta kom det noen andre som spredde ugress-frø. Bonden ventet på å få se kornet sitt spire og gro. Men det var ikke bare korn som kom opp av jorda, ugresset spiret også.

"Vil du at vi skal luke bort ugresset og brenne det, spurte arbeiderne på gården, sånn at ikke ugresset får vokse opp og stjele lys og næring fra kornet?"

"Nei", sa bonden, "dere kunne jo komme til å luke bort kornet, det er ikke alltid så lett å se forskjell. Og jeg vil ikke at ett eneste korn jeg har sådd skal være sådd forgjeves."

Jeg tror denne lignelsen kan være et bilde på hvordan mennesker er skapt. I utgangspunktet var vi skapt til å gjøre godt, og jorda skapt for å gi oss det vi trenger for å leve.

Men så finnes det også noe annet, det finnes ting som kan gjøre oss ulykkelige og ødelegge oss. Hvorfor kan ikke Gud bare luke vekk alt det onde? Det er et av de vanskeligste spørsmålene, ikke bare for mange kristne, men også for mange andre troende.

Men livet er ikke svart-hvitt. De fleste ting er ikke enten-eller. Hvor stor må en plante få vokse seg før bonden kan se om den er ugress eller ei? Svært mye av det jeg har rundt meg, er til nytte eller skade alt etter som hvordan jeg bruker det. "Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode", sa Paulus (1 Kor 6, 12).

Fjerne land er en kort flytur unna. Det er en gave for oss å kunne bli kjent med hverandre på tvers av verdensdeler, men gavner det oss å reise så mye at forurensning ødelegger klimaet på jorda?

Jeg er heldig og kan spise meg mett hver dag, men hvis jeg ikke viser måtehold, kan jeg spise så mye at det går utover helsa mi. Kjærlighet og begjær er fantastisk når jeg retter det riktig vei. Men begjærer jeg noe som ikke tilhører meg, kan jeg gjøre stor skade for andre. Det som var ment å tjene det gode, kan i stedet føre til det onde.

Kunnskapen og mulighetene vi har må forvaltes rett. Vi er arbeidere på Guds åker, vi skal stelle med Guds hage. Det er et stort ansvar. Hvis selv ikke bonden klarer å luke ut ugresset uten å skade kornet, hvordan skal arbeiderne klare det da?

Bonden våker over åkeren sin, over alt som gror i den, og ber hvert lille frø spire og vokse. En dag har alt kornet blitt modent. Etter den dagen er det ingenting som kan true Guds skapninger lenger.

Alle vil forstå at lyset har vunnet over mørket og at kjærlighetens krefter er sterkere enn det onde. Gud tar oss tilbake dit vi egentlig kom fra - der det som skulle være godt, er og blir godt for oss alle sammen.

Sara Elisabeth Skreppedal Moss-Fongen

Musikk: Crash Test Dummies - "God shuffled his feet"