Hvordan gjør vi det? La meg gi et eksempel: Jeg er for tiden redaktør for et fagtidsskrift. En av oppgavene mine er å fortelle forfattere som har lagt masse arbeid i sine manuskripter, at det ikke er godt nok til å trykkes, i hvert fall ikke hos oss. Da kan jeg falle i to feller: Den ene er at jeg ikke tør å fortelle sannheten. Jeg vil så gjerne være snill. Så jeg sier at manuskriptet er aldeles utmerket, ikke noe galt med det i det hele tatt, men at det dessverre ikke er mer plass igjen – vi har kanskje sluppet opp for papir, eller for trykksverte…? Det er imidlertid ingen nyttig tilbakemelding. Det blir ikke mye oppbyggelig av det – ingen læring skjer.
Men den motsatte fallgruven er minst like farlig: at jeg bare «dæljer løs», uformidlet og uinnskrenket viderebringer de hardeste tilbakemeldingene jeg har fått fra andre lesere av artikkelen, og uten omsvøp slår fast at denne artikkelen er avvist.
Det finnes en vei imellom! Det handler om høflighet og vennlighet; om å bruke noen ord på å forklare, noen vennlige ord til innledning, noen ord som setter det kritiske i en sammenheng, og som skaper oppmuntring til fremtidig innsats. Jeg skal ikke påstå at jeg alltid klarer det, men målet er klart: å være oppbyggelig og oppmuntrende på samme tid.
Heri ligger en utfordring til hver eneste en av oss: å klare å ta vare på hverandre i måten vi snakker til hverandre på, gir tilbakemeldinger, og staker ut en vei videre. Klarer vi å følge den gylne regel: å behandle den andre slik vi gjerne vil bli behandlet selv?
La meg legge til én ting til dette viktige budskapet: Jesus sier at vi skal elske vår neste som oss selv. Klarer vi også å være oppbyggelige og oppmuntrende overfor oss selv? Mange samvittighetsfulle mennesker blir så selvkritiske at de ikke klarer å se sine egne gode sider, fremelske og oppmuntre de sidene, og dermed elske også seg selv, som den enestående Guds skapning som hver enkelt av oss er.
Oppbyggelig og oppmuntrende – en flott kombinasjon, og et godt råd å ta med seg ut i en ny dag: slik skal vi prøve å være, mot oss selv og hverandre.
Henrik Syse
Musikk Shalala Bjørn Eidsvåg