Hopp til innhold

Morgenandakten torsdag 17. september

Dydekataloger

Henrik Syse
Foto: Einar Aslaksen

Fra filosofiens historie kjenner vi mange dydekataloger. Det er navnet vi ofte gir lister over beundringsverdige kvaliteter som mennesker bør strekke seg etter. Særlig berømte er vel de fire kardinaldydene, med røtter i gresk filosofi. Det er måtehold, mot, visdom og rettferdighet.

De tre teologiske dyder, som middelalderfilosofene ofte la til i sin oversikt over de største dyder, er tro, håp og kjærlighet. Mange andre lister finnes også; noen av de viktigste og mest populære hadde med slike dyder som barmhjertighet, arbeidsomhet og kyskhet.

Motsetningene til dydene ble kalt laster eller synder, og de aller verste ble kalt dødssyndene. Men det er viktig å huske at dydene er så mye viktigere enn syndene. Poenget med å advare mot dødssyndene er nettopp å kunne frigjøre seg fra dem, for slik å kunne leve et rikt, utviklet, rettferdig og kjærlig liv. Vi klarer det aldri helt og fullt, men med Guds og hverandres hjelp kan vi strekkes oss etter det.

Dette er en spennende og viktig – og langt fra utdatert og gammelmodig – måte å tenke om etikken på. Ofte forbinder vi jo etikk mest med strenge regler og lange pekefingre. Tradisjonen som vektlegger dyder, vektlegger i stedet det gode: det fine og oppløftende som vi skal strekke oss etter. I stedet for bare å fokusere på alt vi ikke skal gjøre, kan vi heller fokusere på det vi ønsker å være!

Det finnes en tekst i 2. Korinterbrevs sjette kapittel som etter min mening utgjør en flott dydekatalog. Det vi leser her, er Paulus’ oppfordring til hvordan de som kaller seg etterfølgere av Kristus, skal oppføre seg. Hør bare på Paulus’ formulering av sitt håp:

Vi viser oss som Guds tjenere på alle måter: med stor tålmodighet i motgang, nød og angst, under mishandling, i fengsel og i opptøyer, i hardt arbeid, i nattevåk og sult. Vi går frem med redelighet og visdom, med tålmodighet og godhet, i Den hellige ånd, med oppriktig kjærlighet, med sannhets ord og i Guds kraft, med rettferds våpen i høyre og venstre hånd, i ære og vanære, baktalt og hedret.

Dette er sterke og oppløftende ord for hver og en av oss. For all del, det er ikke lett å være både redelig og vis, tålmodig og god, kjærlig og sannferdig, med rettferds våpen i høyre og venstre hånd, som det heter i teksten. Det visste også Paulus. Noen ganger føler vi vel mer for å trekke dynen godt over oss og bare bli liggende i sengen, mens all verdens kamper og utfordringer raser rundt oss.

Men så er budskapet fra Paulus at vi likevel skal strekke oss etter disse idealene, for de er styrkende og byggende, og de handler om godhet og rettferdighet. Ja, de handler om en verden der vi sammen, også på de vondeste dagene, tar vare på hverandre i kjærlighet.

Og ikke minst handler dette budskapet om at etikk er mer enn det vi klarer selv, mer enn det vi er flinke til, og mer enn lange lister med strenge regler. For Guds kraft skal styrke oss i disse dydene og gi oss pågangsmot og evne til å møte det som er tøft i livet, også når alt synes som vanskeligst. Da kan selv det mørkeste mørke snus til lys, håp og kjærlighet.

Henrik Syse

Musikk: Anne Vada - Du har eit liv som er verdt å leva

Skog