Forkynneren 11, 7- 8
Vi har forberedt oss godt. Begynner allerede flere dager i forveien. Jeg går på barneskolen i andre klasse, og vi har lager små soler. Vi klipper ut runde pappskiver i gult papir, kanskje tegner vi et smilefjes på, og pynter det hele med lange tråder av kreppapir i gult og oransje og rødt, som stråler ut fra pappsola.
Allerede tidlig på dagen går vi ut av klasserommet. Norsk eller matte er plutselig ikke så viktig, for verken oss eller lærerne. For nå skal vi ut. Ut og synge sanger om sola, ut å spise berlinerboller, eller solboller som det heter denne dagen. For det er soldag i Tromsø, og vi skal endelig se sola for første gang på to lange måneder.
Det er mange år siden sist jeg lagde en sol i papp og kreppapir. Men gleden og spenningen sitter fremdeles i meg når det er soldag i Tromsø. Og det skjer neste uke, den 21. januar.
Sola titter kanskje ikke frem så lenge, den første dagen. Det er likevel helt spesielt å kjenne sola i ansiktet for første gang, når det er så lenge siden sist. Det er som å se en gammel venn igjen. Men det er også en liten seier. En seier at jeg kom gjennom mørketiden i år også.
Lyset gjør godt, en fryd for øyet er det å se solen, står det å lese i Forkynnerens bok i det gamle testamentet. Så også bibelen forteller hvor godt det er for oss med sol.
Men Forkynnerens bok stopper ikke der. For rett etter står det også: Om mennesket får leve i mange år, skal han glede seg over dem alle, men også tenke på de mørke dager, for det blir mange av dem.
Ja, Forkynneren har rett i det. Det er mange reelt mørke dager, og mørke dager av mer metaforisk art. Kanskje er det derfor seiersfølelsen kommer når sola skinner i ansiktet, fordi hele kroppen vet at det har vært krevende å leve så lenge i mørket.
Kanskje kan vi lære noe av både soldagen, og av Forkynneren. Lærdommen er ikke at mørket ikke finnes. Lærdommen er ikke at mørket ikke vil komme tilbake. Lærdommen er å sette pris på lyset når det er der. Når det kommer tilbake. Feire det. Nyte det. Ta til seg næringen det gir, varmen, livet. For med lyset, er vi bedre rustet til neste gang mørket forsøker seg.
På mandag er det soldag i Tromsø. Om du lever et sted hvor du ikke har egen soldag, så skal du få lov til å feire med oss der du er uansett. Spis en solbolle, og nyt lyset.
Ragnhild Bjørvik Opsahl
prest i Grønnåsen kirke
Musikk: Nick Cave - "Here comes the sun"
