NRK Meny
Normal

Morgenandakten torsdag 16. november

Hva fortellingene sier oss

Henrik Syse
Foto: Einar Aslaksen

Det går mange debatter i avisene og på nettet for tiden om etikk og menneskeverd, og om forholdet mellom religion, etikk og filosofi. Mange av disse debattene går over i hverandre, og jeg har selv deltatt i noen av dem.

Innimellom blir jeg kritisert for at jeg både er filosof med stor åpenhet for den menneskelige tankes storhet på den ene siden og samtidig sier at jeg forholder meg til den kristne tradisjon og den kristne tro på den andre. "Du kan vel ikke være begge deler?" spør man meg, selv om historien kryr av store tenkere som har levd nettopp i og med denne dobbeltheten og tatt den for gitt som noe både naturlig og rikt.

En kort radioandakt er selvsagt ikke stedet til å gå inn i disse komplekse debattenes mange sider. Men én viktig ting har jeg lyst til å dele med deg som lytter i dag, og dette er faktisk relatert til det som er dagens tekst, som er fra det 50. kapittel i 1. Mosebok, der det handler om en av mange dramatiske vendinger i historien om Josef og hans brødre.

Mange mener jo at religion mest handler om strenghet og regler og underkastelse og underlige læresetninger. Historien om Josef minner oss imidlertid om at troen i like stor grad har sitt utspring i – og henter sin næring fra – fortellinger, lignelser, poesi og stor litteratur.

Hvorvidt historien om Josef historisk sett har hendt slik den står nedskrevet, vet vi ikke. Andre historier i Det gamle testamentet har et åpenbart mytisk opphav, som skapelsesberetningen og fortellingen om Noahs Ark. Men det betyr jo ikke at de ikke forteller oss dype sannheter. Kanskje er det nettopp gjennom fortellingene – gjennom det vi på det filosofiske finspråket kaller narrativene – at vi kan vinne de dypeste innsikter.

Josef-fortellingen handler, som mange vil vite, om vanskelige familiebånd, uvennskap, sjalusi og oppbrudd, men til slutt og aller mest handler fortellingen om forsoning. Den handler om at selv den frommeste sjel møter de mest uforståelige prøvelser. Men samtidig handler den om håp og om en større horisont og målsetting for livet.

Og dette blir ikke først og fremst formidlet gjennom bud og regler, men gjennom fortellinger vi alle kan kjenne oss igjen i. Dette visste også Jesus godt. Det var derfor han fortalte lignelser.

Finnes det en overordnet fortelling i Bibelen? Har alle disse fortellingene en rød tråd? Jeg tror ikke man trenger å kjenne Bibelen svært godt for å vite at svaret er ja – og dét selv om veien har mange svinger og vanskelige kroker underveis: Hovedbudskapet handler tross alt om veien fra krig til fred, fra synd til nåde, fra motsetning til forsoning, fra fiendskap til vennskap. Josef-fortellingen er et utmerket bilde på akkurat det.

Også i vårt 21. århundre er det et budskap – og en fortelling – som beriker både filosofien og hverdagslivet, og som vi trenger å lytte til. Det er et budskap som gir oss retning, og som ikke minst gir oss håp.

Henrik Syse

Musikk: Bjørn Eidsvåg – "Se i nåde til oss"