NRK Meny
Normal

Morgenandakten torsdag 16. juni

Nåden

Henrik Syse
Foto: Einar Aslaksen

Riktig god morgen, kjære lytter.

For få dager siden ble vi rystet av enda en nyhetsmelding om terror, denne gangen fra det mange av oss tenker på som det rene ferieparadis: Orlando i Florida. En ung, sint mann med hatske ideer og tilgang til våpen slapp løs sitt hat og sin usikkerhet med tragiske konsekvenser.

Hvordan kan vi finne trøst og trygghet stilt overfor slikt?

Noen mener at religion er roten til det hele: forrykte mennesker som er så indelig opptatt av hvem som er innenfor og hvem som er utenfor, og som skal skyte dem de selv – og da regner de vel at Gud er med på laget – ikke kan fordra.

Men den type skummel, kjærlighetsløs fanatisme finner vi selvsagt ikke bare blant mennesker som kaller seg religiøse, og vi finner dem slett ikke bare innenfor én religion. Fra nazisme til kommunisme eller ekstrem nasjonalisme, fra islamisme til korstogsideologi eller heksebrenning – navnene på villfarelsene er mange, tragediene oftest de samme.

Som en som selv kaller seg troende, og som tror at budskapet i Bibelen også i vår moderne tid – ja, ikke minst i vår moderne tid – har noe viktig å si, må jeg spørre meg selv hvordan vi skal møte denne type hendelser. La meg derfor prøve meg, i all ydmykhet, i sorg over det som er skjedd, og i respekt for alle de forskjellige mennesker som nå hører på radio, med to refleksjon:

Den ene er hentet fra dagens bibeltekst, i Salme 25, der salmeforfatteren ber: "Herre, tenk på din barmhjertighet og kjærlighet, som er fra evig tid"; og snart etterpå i samme salme: "Tenk på meg i din miskunn, for du er god." Dette er et rop til verdens skaper, den kraft som ligger bak dette enorme universet, om nåde og godhet. Dét er idealet vi møtes med i dag. Dét er det vi skal be om fra Vår Herre.

Vi fylles så lett av hat og fortvilelse når vi møter det som er ondt. La oss nettopp da gjøre vårt beste for å be Gud om – og selv vise – kjærlighet, solidaritet og omsorg.

Det leder meg til min andre refleksjon, som handler om Jesus Kristus selv. I de kristne kirkene har vi de senere årene hatt en til tider opprivende samtale om homofili. I Islam står man i dag på mange måter ved begynnelsen av den samtalen. Selv er jeg blant dem som gleder meg over at idealer om kjærlighet og troskap også er i ferd med å bli utvidet til dem som har en homofil eller annen seksuell identitet enn flertallets.

Noen innvender at det nå blir vanskelig å sette grenser mot seksualitet som er utnyttende, undertrykkende og farlig – og dermed vanskelig å ta vare på de verdiene som Bibelen fremhever – fordi alle grenser blir borte. Det tror ikke jeg er tilfelle. Også i et mer fargerikt seksuelt fellesskap er det fullt mulig å sette grenser.

Det som imidlertid må være klart, uansett, er at Jesu ideal er et ideal som handler om inkludering, kjærlighet til den som er annerledes deg selv, og et radikalt oppgjør med inngrodde fordommer.

Dette vi ta innover oss, også når vi er uenige: at når Jesus snakker med de menneskene som så mange andre ser på som de utstøtte, de syke, de urene, de forhatte, så er det nettopp med et budskap om inkludering og nåde.

Det budskapet trenger vi så inderlig nå. Idet homofestivalen Pride Oslo starter i morgen, er det sikkert mange fra religiøse miljøer som vil synes mye er fremmed, og som kan være uenige i ting som sies eller gjøres. Det er lov og egentlig bare sunt. Viktigst er det nå likevel at vi viser solidaritet og omsorg.

Nåden er, uansett hvilke meninger vi måtte ha om alle slags stridsspørsmål, sterkere enn alle grensene og alle skillelinjene, alt hatet og alt sinnet. Dét er et budskap verden trenger akkurat nå.

Henrik Syse

Musikk: Anne Vada - "Gjev meg handa di, ven"