Det fortelles at han hadde for vane å handle på kreditt hos den lokale landhandler. Kontanter var nok ofte mangelvare,- men mat og drikke måtte han jo ha. Derfor ble lista over ubetalte regninger ofte lang i Landhandlerens bok. En dag skal Edvard Munck ha kommet inn døren med et maleri under armen og spurt om Landhandleren kunne ta det i bytte mot alle de ubetalte regningene. Historien sier at Landhandleren høflig, men bestemt takket nei. Her var det kontanter som gjaldt. Da fikk det heller vente til denne karen kunne gjøre opp ordentlig for seg!
Du snakker om å la den store sjansen gå fra seg! Han forsto ikke verdien der og da,- og det er kanskje ikke så rart. Men det sitter muligens noen oldebarn et eller annet sted og tenker på hva de har gått glipp av. For det handler jo om å oppdage i tide hva som virkelig er noe verdt!
Akkurat dette tenker jeg på hver gang jeg døper et lite barn. Det vi hører og ser ved døpefonten virker så lite og ubetydelig. Vannet som risler,- ordene som sies,- korsmerket som tegnes over den lille. Men det som er skjult for våre øyne er den virkelige verdifulle skatten. At det der og da skjer et møte mellom dette ene lille menneske og Den Hellige Gud,- der barnets navn nevnes sammen med Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.
Den dagen jeg ble døpt lød ordene: ”Jeg tegner deg med det hellige korsets tegn til et vitnesbyrd om at du skal tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus!” Det korsmerke kan ingen ta fra meg! Jeg fikk en gave av Gud i dåpen. En gave av ubeskrivelig verdi,- om jeg bare vil ta imot. Jeg er tegnet med Jesu Kristi merke,- et korsmerke som forteller meg at Gud aldri, aldri kan glemme sitt eget barn.
Og jeg tenker på dagens bibelord fra Jesaja 49: «Kan en kvinne glemme sitt diende barn,- en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg»,- sier Herren. «For se, jeg har tegnet deg i mine hender!»
David Gjerp
Musikk Jag vill alltid älska Jan Werner