Til alle tider har helvetet vært en omstridt del av den kristne lære. Kan en god Gud straffe til evig pine? Er straffen rettferdig? Eller er det bare et bilde? Spørsmålene er viktige og naturlige. Mange har faktisk gitt Dante mye av skylden for mange av de sterkeste helvetesforestillingene. Riktignok finnes røttene til denne læren i Skriften selv, men den utmalede og detaljerte beskrivelsen av pinslene ble for alvor virkelig populære med Dantes store verk, mener mange historikere.
Men i diskusjonen om nettopp dette uttalte min venn de forløsende og sentrale ord – både for forståelsen av Dante og for troen: «Helvete er intet blivende sted», sa han. Meningen med Inferno er ikke at man skal henge seg opp i det som er vondt og menneskefiendtlig. Tvert om: Hele poenget er at vi skal lære av det som er gått galt, og så komme oss videre derfra. Nådens og frelsens kjerne ligger i bevegelsen fremover og i håpet: håpet om at det alltid finnes noe bedre å strekke seg mot. Det er renselsen og ikke minst – og først og fremst – frelsen som er Dantes mål og poeng.
Dette er en av livets store farer: å bli sittende fast i det som er vondt. Da må vi huske: Helvete er intet blivende sted! Jesu Kristi evangelium handler alltid om å bli frigjort og om å finne veien videre, med tro, håp og kjærlighet.
I dagens tekst, fra Paulus’ brev til efeserne, det fjerde kapittel, heter det blant annet:
«Han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt. Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp, inntil vi alle når frem til enheten i troen på Guds Sønn, og i kjennskapet til ham blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde.»
Her ser vi det samme budskapet igjen: Det handler om muligheten – den enestående muligheten – til å bli løftet opp av Gud, fra det lave til det høye, fra det skjeve til det rette, fra det uferdige og umodne til det fullendte. Derfor trenger vi ikke forbli i den vonde tilstanden som Dante Alighieri kalte Inferno. Det er ikke dit vi er kalt til å være. Det er tvert imot det gode, paradiso, som er livets mål og mening.
Henrik Syse
Musikk Mitt land Helene Bøksle