. Og andre igjen vil oppleve store utforutsette endringer: En uventet forelskelse, et uventet tap, en overraskende utfordring, en plutselig kritisk diagnose. Det eneste som er sikkert, er at svært mye I livet egentlig er usikkert og utenfor vår kontroll. Vi vet ikke om vi lever I morgen. Vi er intenst sårbare og skjøre, vi mennesker, selv om mange av oss stadig kan føle at vi har ting rimelig på stell og under kontroll.
Vi kan ikke hele tiden ta fullt innover oss denne fundamentale usikkerheten og sårbarheten. Da blir vi altfor redde for både å leve og dø. Men vi bør heller ikke glemme den, og bli likegyldige, suverene, sløve. Det beste er om denne erkjennelsen av vår sårbarhet og våre begrensninger, kan gjøre oss mer takknemlige over det som er godt I hverdagen, mer ydmyk I forhold til hva vi kan kontrollere, mer medfølende I forhold til andres vanskeligheter. OG - mer bevisste på vår avhengighet av vår Skaper og Livgiver.
Gud har skapt oss og elsker oss. Lyder som en klisje, kanskje, men sånn er det. Gud har skapt oss og elsker oss. Gud er hos oss I hvert eneste pust vi tar, og Gud går aldri sin vei. "Skæld ud på Gud!", sier presten Preben Kok. Gjennom egen og andres alvorlige sykdom har han erfart en Gud som ikke løser alt. Ikke en Gud som skjermer oss for ondskapen, meningsløsheten, tomheten, men en Gud som ikke går sin vei. Han hevder at vi trenger å erkjenne vår egen maktesløshet, overlate oss selv til Gud, dele skyld og ansvar med Gud. Der vi har makt, har vi ansvar, og skal leve opp til det. Men de steder i livet hvor vi ikke har makt, skal vi lære å gi slipp og erkjenne at vi tross alt er mennesker. Være Guds barn slik vi alle har vært barn hvis vi fikk lov til det: Skrike og protestere når noe var vanskelig eller gjorde vondt. Og vite at Gud alltid er der.
Misjonæren og menighetsbyggeren Paulus hadde opplevd temmelig mye action da han skrev Romerbrevet, og mer skulle det bli. Han hadde selv forårsaket mye lidelse og død, og var etterhvert selv I livsfare. Han opplevde suksess, fellesskap, berømmelse - men også bakvasking, svik, fengsling. Han kjempet mye med seg selv, og var mye høyt oppe og langt nede.
Men èn ting tviler han visst ikke på, etter at han møtte Jesus: At Guds kjærlighet alltid er hos ham, uansett. “For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er I det høye eller I det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet I Kristus Jesus, vår Herre.” Sånn er det. Uansett.
Sunniva Gylver
Musikk Velsignelse ved reisestart Hilde Svela