At jeg er personlig kristen , betyr ikke annet en at jeg har et personlig forhold til Gud og hans ord til meg, og hans gjerninger i mitt liv , og gjennom mitt liv. Forholdet ble ikke personlig fordi jeg først søkte han, men fordi han søkte meg . Han skapte meg til et liv på jorden og plasserte i meg bare gode ønsker og tanker om hva mitt liv skulle bli og være. Han skapte også i meg en hjemlengsel , en lengsel etter en dag å komme hjem igjen til han. For å gjøre det mulig, uansett, for meg å finne veien hjem, sendte han sin sønn Jesus til jorden, som et eksempel, et forbilde, en lærermester i det å leve livet godt, for meg selv og for de rundt meg. Han ofret til og med Jesus for mine synder, for at jeg skulle kunne komme hjem igjen til Gud, hjem til det fullkomne hvor ondskap og synd ikke lenger finnes.
Jeg klarer ikke leve slik som Gud hadde ment for meg . Jeg prøver stadig, og til tider kaver og strever jeg med å være god nok. Så blir jeg gang på gang påminnet at det handler ikke om mine prestasjoner , men om min tro. Og troen min kan stadig bli byttet med tvil . I vinter gikk jeg nattestur på et høyt fjell, og ble slått av hvor uendelig stjernehimmelen er. Bakenfor alle stjerner jeg kunne se med mitt øye, lå det nye stjerner ,buntvis på himmelen. Vår jordklode er en liten kule blandt disse millioner av stjerner og planeter, og på denne kloden er jeg en av snart 7 milliarder mennesker som lever og beveger meg. Som et bittelite støv er jeg sett utenifra . Det får meg til å tvile, men så kjenner jeg at Gud ser meg ikke utenifra, han ser meg innenfra , gjennom sin Hellige Ånd som bor i alle de som tar i mot han.
At jeg er personlig kristen betyr ikke at jeg er et bedre menneske en andre. Det betyr ikke at jeg er skånet fra trøbbel og vanskeligheter , det betyr ikke at jeg står inne for alt hva kirka og andre kristne måtte mene og gjøre . For meg betyr det å være personlig kristen å forsøke holde meg på den veien som er lagt og ment for mitt liv , selv om den måtte inneholde mange overraskelser og uventede hendelser. Veien er gått før, og han som har gått den er Jesus. De gangene i livet jeg opplever å være på rett vei, styrkes mitt forhold til Jesus betraktelig. Det blir umulig å ikke ha et personlig forhold til han. En annen ting: Guds vei for meg finner jeg ikke ved å bruke hodet, jeg må søke i hjertet. Der skjuler den seg.
Jan Erik Larsen
Musikk Sometimes a prayer will do Secret Garden