Morgenandakten torsdag 13. desember

Tenn lys

Kirsti Bergstø
Foto: Åsmund Holien Mo

Johannes 8, 12

Mormor ville alltid vite det i god tid før vi kom på besøk. Om vi kom overraskende på, følte ho sæ snytt for gleden ved å kunne vente på oss. Gleden ved å glede seg. Litt sånn er adventistida også.

Forventninger bygger seg gradvis opp i ventetida. Salmer samler oss. Vi går inn og ut av barndomsminner og voksenstress. Høytida som kommer skal være ei tid vi samles i, her og nu, men som også bærer med seg all tid som er forbi. Det vil alle som har mista noen kjenne på. Det ligger i magen til alle som ikke bare har gode minna fra sin egen barndoms jul. Og det ligger i dagen til dem som ikke har noen å dele jula med.

Mange har mye å gjøre nå før jul. En av dem er Faez Maroki. Han bor i Hammerfest og måtte flykte fra krigen i Irak. I flere år har Faez invitert til julefeiring for folk som ønsker noen å dele dagen med. Over hele landet forbereder frivillige julefeiringer. Uten den innsatsen, er det mange som ikke hadde hatt noen å feire jula med. Jeg tror ventetida også blir varmere for de som vet at det finnes et rom som dekkes opp for at akkurat dem skal fylle det.

Det betyr mye å være invitert inn i et fellesskap. Å være velkommen. Ønska. Bli sett. Ta del. Det er noe grunnleggende for oss mennesker. Vi trenger bekreftelse, anerkjennelse. Kjærlighet. I møte med andre speiler vi oss sjøl. Altfor mange sitter aleine og speiler seg i sprukket glass, men vi kan være hverandres lim.

Noe av det fineste med adventstida er å tenne lys. Og den bønnen som ligger i et lys. Håpet som ligg i ei spinkel, levende flamme minner også om en sang som mange unger øver på nå før juleavslutning på skolen. Tenn lys. På søndag skal vi synge tredje verset:

Tenn lys! Tre lys skal flamme for alle som må sloss. For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss. Må ingen miste motet før alle folk er ett. Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

Vi vet ikke hvilken jul de syngende barna, men jeg håper den blir god. Kanskje kommer noen av dem til å gjøre som Faez i framtida og sørge for åpen julefeiring for folk som trenger det. Kanskje noen av dem vil møte som gjest. Men jeg håper hver og en kan kjenne varmen av et levende lys i hjertet sitt.

Johannes forteller at Jesus sa Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. Vi kan også gjøre som Faez - vi kan være lys for hverandre.

Kirsti Bergstø

sosialarbeider og nestleder i SV

Musikk: Helene Bøksle - "Tenn lys"