På ei kveldsgudstjeneste som jeg hørte om, ble det tent flere lys i lysgloben. Da var det en av deltakerne som spurte: ”Hva står disse lysene for? Hva betyr de?” ”Mitt lys står for Glede”, var det en som sa. Straks var det en som sa: ”Jeg bor i Sorgens rom. Jeg vet ikke hva glede er.” Og så gikk han fram og blåste ut lyset. ”Mitt lys står for Kjærlighet”, sa en annen. ”Jeg har aldri opplevd kjærlighet”, var det en som sa, og blåste ut lyset. ”Mitt lys står for Troen”, sa en tredje. ”Hvordan går det an å tro på Gud når det skjer så mye vondt i verden?” sa noen, og blåste ut det lyset også.
Slik fortsatte det. Det ble nevnt flere fine ord om hva lyset stod for – vennskap, drømmer, tillit. Men også disse lysene ble blåst ut av noen av de andre.
Til slutt stod bare ett lys igjen – det store lyset midt i lysgloben. ”Hvem er du?” ble det ropt. ”Hva betyr det lyset?” ”Det er Håpet!” sa presten. Da ble det stille. Ingen kunne eller ville blåse ut Håpets lys. I stedet tok de lysene sine, de som var blitt slukket, og tente dem igjen fra Håpets lys. Gjennom Håpet fikk de tent lyset på nytt, og fikk ny tro på livet.
Noen ganger kan det se håpløst ut. Men vi må ikke blåse ut Håpets lys. For så lenge det er håp, er det liv. Vi må lete langt inni oss, og rundt oss, og finne håpet.
Jesus sier : ”Jeg er Verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.” Joh.8,12
En gang skal lyset seire over mørket. Akkurat som vårlyset kommer til å avløse også denne mørketida. Men da skal det skje for godt. Da skal vi lovsynge Gud, og takke ham for lyset. Mens vi venter på det, får vi fortsette med å tenne masse lys – både heime og i kirka. Kjenne at det gir varme og trygghet, og håp.
Odd Eidner
Musikk I ditt ljus Lutherska Missionskyrkans kör