Morgenandakten torsdag 12. mars

Å være våken

Andreas Hegertun

Slottsfjellfestivalen i Tønsberg har sett seg nødt til å gå ut med et forbud mot såkalt ”selfiestang” foran årets festival. ”Noen publikummere blir mer opptatt av å ta bilde av at man er på konsert enn faktisk å være på konserten”, sier de.

Da jeg hørte det lo jeg først hånlig for meg selv og tenkte, så dumme de har blitt disse tenåringene. Men så kom jeg på at det ikke er mange dager siden jeg satt med min 6 år gamle datter i sofaen hjemme og hun sa irritert: ”Pappa, må du alltid sitte å se på den telefonen! Er du blitt sånn avhengig eller?”

En gammel buddhistisk historie forteller om en mann som mot slutten av livet sitt la ut på sin siste lange reise. Han ville finne meningen med livet. Til slutt kom han frem til Buddha som satt under et tre. Og den langveisfarende la frem sitt ærend og spørsmål; Hva er meningen med livet?

Buddha så på han et øyeblikk før han svarte kort: ”Jeg er våken!” Og det var en lang reise for et enkelt svar kan du tenke, men jeg har lagt merke til en ting: Det er vanskelig for oss mennesker å være våkne, helt tilstede, nå.

Og jeg tror ikke bare dette gjelder fjortiser på konsert, du har kanskje også opplevd et vakkert øyeblikk i livet, hvor du automatisk har tenkt: ”Dette må jeg ta bilde av!”

Og så gjør vi det, og så tenker vi på hvordan bilde blir og hvem som skal få se det, istedenfor å være tilstede nå. Kanskje jeg overdriver. Men det jeg hvert fall vet er at vi ofte lever i fremtiden:

Når jeg bare får betalt ned litt mer på boliglånet. Når bare barna blir større. Når jeg bare blir ferdig å studere. Når jeg bare blir litt tynnere. Da skal jeg leve godt. Da skal jeg gi mer til andre. Da skal jeg bli den jeg egentlig vil være.

Jesus stod foran mennesker som deg og meg og sa mildt: Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?

Joda Jesus, men det er jo så mye som kan gå galt, vi må tenke litt på det også!

Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste halvmeter til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og klippes av vaktmesteren i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere?

Javel, det er lett å si Jesus, men hva skal vi gjøre da? Jeg har ikke så mye tid, dropp dette med blomster og fugler og bare si det rett til meg.

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Her ligger en oppfordring for denne dagen i å be en enkel bønn: Jesus hjelp meg å være helt tilstede denne dagen, dette øyeblikket. Og hjelp meg å ligne på deg.

Så er løftet han gir, at med litt lave skuldre, så skal du se det ordner seg likevel. Eller med Jesu egne ord: Gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv den. Hver dag har mer enn nok med sin egen plage.

(Matt 6, 26-34)

Andreas Hegertun

Musikk: Kristkirken i Bergen - "Ære til deg"