De aller fleste synes det er en artig opplevelse å komme hjem til meg. Bare her på kontoret mitt hvor jeg nå sitter, kan jeg gi deg en omvisning som vil konkurrere med de fleste museumsbesøk. Min skulptur i chrom er et sportseksosanlegg til Lamborghini Diablo. Jeg har et glasskap med over 100 briller, alt fra håndlagde prototyper besatt av swarovskisteiner, til neonorgange hornbriller.
Jeg har en metallbilbane fra 50-tallet med opptrekkbiler, en ekte Eikeli mahognysjekte som sofabord, 2 Volvo S80 executive bilstoler med massasje til gjestene mine, fullt PA musikkanlegg, et utall av modellbiler og mye mye mer. Og dette var bare kontoret mitt, jeg har fire garasjer også! Jeg fryder meg over kule, rare ting, og elsker å vise dem frem.
Mange ganger har jeg tenkt: så utrolig bra det hadde vært om jeg også kunne presentert bestevennen min for de som besøker meg. Det hadde funka om han het Lars, Christian, Bergen eller Oddbjørn, men han heter Jesus. Tenk om det fantes en tilstand vi kunne velge å gå inn i, en tilstand, som ville føre oss så nærme Jesus, at det var umulig å ikke ta han i mot. Ett eget rom, på rette tidspunkt, helt mørt, avslappet, mottagelig, SÅ tenne det ENE stearinlyset og påkalle hans navn.. men det går ikke, Jesus lar seg antakelig ikke lokke eller smigre av vakre rammer og omgivelser.
Kanskje han tenker: «Jan Erik du er en klovn. Hva er det du streber etter? Jeg er jo der for deg alltid!» Og for meg er det både sant og virkelig. Han er der for meg alltid, jeg har bare så inderlig lyst til å vise han frem! Egentlig er det sjeldent jeg forteller noen om bestevennen min Jesus. Hvis de da ikke spør. Ikke tilhører jeg noe stort kristent felleskap heller, og det er bare sammen med en av mine kamerater det er naturlig å snakke om Jesus, og dele erfaringer med tro og tvil.
Min tro på Jesus er med andre ord ikke noe jeg holder fast ved i frykt for å bli ekskludert fra et «godt selskap». Nei, Jesus og jeg har alltid vært bestevenner, og mens andre venner kan komme og gå, vil vennskapet med Jesus vare livet ut. MEN, hvordan vise han frem? Det finnes bare en måte. Jeg må la han skinne på meg, skinne i meg, og skinne gjennom meg, slik at andre kan erfare hvem Jesus er ved å se på meg. Og når jeg nå skriver dette, kjenner jeg at skammen brer seg i meg, for det er ikke mye ved meg og mitt liv og mine valg som gir et sant og rettferdig bilde av Jesus!
Men når jeg oppsummerer dagen ser jeg at ett og annet streif av Jesus har funnet veien ut av mitt trange sinn, og truffet et annet menneske som en varm ståle av godhet og kjærlighet. Det gjør godt å kunne praktisere kristendom, ikke minst for meg selv, og jeg har som mål å bli stadig bedre. Og resten, alt det jeg ikke fikk til, det skyller Jesus vekk med sin elv av nåde og sitt hav av kjærlighet. I morgen er det en ny dag, med nye muligheter for å presentere bestevennen min for de som måtte komme min vei.
Jan Erik Larssen
Musikk: Jan Groth - «Shine your light» fra albumet Bridges Or Walls