Siden det kommende søndag er den såkalte «hyrdesøndagen» har jeg lurt på hvilket aktuelt og talende bilde Jesus ville brukt i dag som hadde skapt den samme gjenkjennelse som den gang Han sammenliknet seg med den gode gjeter. For tilhørerne den gang var nemlig hyrder og gjetere et helt vanlig hverdagssyn, og de forsto umiddelbart hva han mente. De voktet flokken sin, og ga dermed omsorg og beskyttelse. Gjeterne ledet og passet på. De kunne til og med risikere livet og ofre seg dersom noe vondt skulle hende en av sauene. Disse bildene om å bry seg om og om omsorg var det Jesus brukte når han snakket om Gud og seg selv som den gode hyrde.
Hvilket ord skulle vi bruke i dag for å skape den samme forestilling om omsorg i? Kanskje «jeg er den gode bestemor» ville gi gode assosiasjoner for mange?
Men uansett så er det viktigste at bildet peker på den Gud som gir den trette håp, som gir trygghet, og som er der selv om jeg roter meg bort, skjemmer meg ut eller går gale veier.
I 3000 år har mennesker i alle aldre og på alle språk sunget og lest Salme 23 i Bibelen både i glede og i sorg. Og på tross av dens gamle bilder gir den også i dag tanker om trygghet og omsorg. David skrev nemlig;
Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe.
Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile.
Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier
for sitt navns skyld.
Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg skal bo i Herrens hus
gjennom alle tider.
Per Anders Nordengen
Musikk Salme 23 Svein Tindberg
Ingen er så trygg i fare Frøydis Grorud og Trond Lien