For bare noen dager siden satt den eldste sønnen min seg på kne med roser i hendene, og spurte sin Helene om hun ville dele livet sitt med han. Det var utrolig modig gjort. Tenk om hun ikke svarer.. tviler, må tenke seg om..? Tenk om jeg ikke er god nok for henne? Heldigvis ble svaret ja, og vi fryder og gleder oss alle sammen med det unge paret som våger å satse på kjærligheten.
Helt siden Sebastian ble født har jeg prøvd å vise han på alle mulige måter at jeg elsker han av hele mitt hjerte. Jeg har prøvd å få han til å forstå at han er verdifull og god nok, selv om livet ikke alltid går på skinner og er lett. Jeg tror han vet at han alltid kan komme hjem til oss som den han er uansett hvordan dagen ble, uansett hva han har gjort eller ikke gjort. Vi vil alltid møte ham med kjærlighet, varme og omsorg. En åpen favn. Alltid God nok!
Med klump i halsen innser jeg at gutten min snart kommer til å gå mer inn og ut en annen dør enn vår, men han er alltid like velkommen hjem. Kjærligheten til mitt barn tar aldri slutt, og vår dør vil alltid stå åpen for de to som nå snart skal få sitt eget hjem og leve sitt liv.
Men noen ganger, og kanskje særlig ved et nytt kapittel i livet som vår familie nå snart tar fatt på, så lurer jeg på.. Har jeg vært en god nok mamma? Er jeg god nok?
Lurer du av og til på om du er god nok? Kjenner du igjen følelsen av å ikke strekke til, og ikke klare å leve opp til de krav og forventninger andre har til deg? Er du nok tilstede for vennene dine og klarer du å prioritere nok tid til å hjelpe andre og dele av det du har?
Strever du på skolen eller med studiet ditt, eller kjenner du at arbeidet noen ganger blir for tøft for deg?
Kanskje føler du at du ikke klarer å være den du selv ønsker å være engang. Du prøver det du kan, gjemmer usikkerhet, smerte og sår for andre, og kanskje til og med kopierer andres stil, tale eller væremåte.. for man vil jo gjerne bli likt, være ønsket og inkludert.
Det er vanskelig å ikke føle seg god nok! Som når et barn kommer hjem om kvelden, og møtes av en vennlig favn, slik var det for meg å komme til Gud.
Gud elsker oss mer enn vi kan forstå. Han møter oss slik vi er, og elsker oss for akkurat den vi er. Det innerste rommet i hjertet der sårheten, smerten og tomheten bor, det rommet ønsker Jesus å fylle med seg selv, og med kjærlighet og nåde.
Gud er vår far, og jeg har erfart og vet at Guds dør alltid er åpen for meg. Han vil alltid være der, og Hans kjærlighet til meg,- til oss alle, tar aldri slutt. Uansett hvordan livet ble, hvilke utfordringer vi har, i glede og i sorg kan vi komme. Guds favn er alltid åpen. For Gud er vi alle og alltid.. god nok!
Barbro Wiig Sulebakk
Musikk: Oslo Soul Children - "Elsket for den jeg er"
