Gud skapte verden fra ingenting, ex nihilo. I den verdenen han skapte, så er det årsakssammenhengene som regjerer. Det er forholdet mellom årsak og virkning som driver det hele fremover. Hvis det skjer, så kommer det til å skje, også kommer det til å skje, også kommer det til å skje. Det er nødvendige sammenhenger og årsakssammenhenger.
Og vi tenker at ved hjelp av naturlovene, så kan vi på en måte vise frem disse sammenhengene. Og vi vet hvorfor noe måtte skje. Hvorfor noe nødvendigvis måtte skje. Og slik er det i naturen. Vi har gravitasjonsloven som forteller oss noe om hvorfor noe må skje.
Men når Gud skapte verden, så kom det også noe annet inn i verden. Noe som ikke rammes av årsakssammenhenger, av nødvendige sammenhenger, om hvorfor ting må skje. Naturen kjenner på mange måter ingen nåde. Men når Gud skapte mennesket, så kom nåden inn i verden. For vi mennesker er ikke bare styrt av årsakssammenhenger. Det er ikke sånn at når det skjer, så må nødvendigvis det skje, også må det skje.
Det er sider ved vår biologi som er litt sånn, ja, men i våre handlinger, så er det ikke det som regjerer. Noen kan gjøre noe mot oss, kan skade oss. Men det styrer ikke våre reaksjoner. Vi kan hevne oss, og gjøre mot dem igjen, det de gjorde mot oss – eller vi kan la være. Vi kan slå en strek over det. Vi kan tilgi. Vi kan vise nåde.
For vi mennesker er ikke bare styrt av årsakssammenhenger. Vi er også styrt av frihet. Vi kan ta våre valg. Og den friheten stikker kanskje enda dypere enn alle de andre årsakssammenhengene. Vi kan begynne på nytt. Vi kan legge noe bak oss. Vi kan utføre små og store mirakler. Og vi kan gripe inn i hendelsesforløpet. På samme måte som Gud også kan gripe inn overfor oss, og tilgi.
Og på mange måter så er det dette som er selve grunnlaget for dette særskilt mennesket, denne friheten vår. Livet må ikke være som det er. Du må ikke gjøre som du gjør. Du må ikke gjøre som andre gjør. Og om noen andre gjør noe mot deg, så må ikke du gjøre det samme. Fremtiden er ganske åpen, vi fyller den med våre handlinger. Og den muligheten ligger der.
Den danske filosofen Søren Kirkegaard sa en gang at den store hendelsen for de første menneskene, det var ikke at de forsynte seg av forbuden frukt. Den store hendelsen inntraff rett før. Og det var når Gud henvendte seg til menneskene og sa: Dere kan forsyne dere av fruktene fra alle de trærne her, bortsett fra kunnskapens tre og livets tre. Gud skjenket mennesket friheten. Det fikk sjansen til å forme sine liv, til å ta sine valg. De kunne gjøre som Gud sa eller eventuelt ikke.
Og vi mennesker gjør feil, også er vi også avhengig av, for å kunne fortsette å være mennesker og ha frihet, at noen griper inn og tilgir oss.
Einar Øverenget
Musikk: Ingrid Olava - "Guds kjærleik"
