Matteus 10, vers 39
Hjernen er en fantastisk innretning, men den har noen små feil, dessverre. Eller i hvert fall noen små særheter i systemet som ingen lærer deg å fikse på.
Det er én ting jeg skulle ønske noen sa til meg klart og tydelig i første klasse på barneskolen: Du har et brukbart hode, Arne, men bare vær klar over at det er baby oppi der som forsøker å narre deg hele tiden. En liten unge som blir fornærmet, grådig, furten, sjalu, misunnelig. Selv de smarteste menneskene som går i to sko, har denne bortskjemte drittungen med seg, som tror alt handler om akkurat den. En liten djevel som altfor lett får ta over gasspedalen og rattet i huet ditt og styrer deg mot katastrofen. Selv presidenter kan la seg overmanne av hjernebabyen der oppe.
Det er nok å slite med her i livet, om ikke en liten unge skal sitte inne i hodet ditt og furte eller være sinna, fordi det ikke fikk nok oppmerksomhet eller trodde at noen lo av den.
Dette står ikke på pensum i barneskolen. Det står ikke så mye om det i avisene, heller, og det er vel her vi er dypt inni disse mysteriene Gud har plassert oss oppi; livet kommer ikke med enkle oppskrifter, og når noen skal forklare deg disse store og nesten ubegripelige tingene, forsvinner det i alle ordene.
Noe av det Jesus sa, er gjengitt i alle evangeliene, men på litt forskjellige måter, som igjen kan tolkes og oppfattes ulikt; Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Det handler jo kanskje om at når du tror du har skjønt alt, har du ikke skjønt noe som helst. Og det forstår jeg, tror jeg, men samtidig er det ganske uberipelig, akkurat som dette livet.
Det er lett å se hva alle andre gjør feil, der er vi veldig gode. Det er bare så vrient å oppdage når man gjør nøyaktig de samme feilene selv; tar meg selv for alvorlig. Lar alt handle om meg selv. Som et lite barn som vil ha oppmerksomheten. Tror at det er sentrum av universet.
Vel, den ungen jeg har oppe i huet, den har jeg begynt å bli litt tøffere mot, når den forsøker å ta over rattet eller er nede og tråkker på gassen. Alt handler ikke om deg, hjernebaby, sier jeg, og blir litt streng.
Arne Berggren
Forfatter, musiker og dramatiker
Musikk: Salmeklang og Kim Andre Rystad - "Eg er ei gjest i verda"
