Morgenandakten torsdag 1. februar

Overlatelsesbønnen av Margareta Melin

Jan Erik Larssen
Foto: Baard Berg Wilhelmsen / NRK

Av og til blir vi spurt om hvilket dikt, vers eller salme som betyr mest for oss.

Frem til nå har jeg i likhet med svært mange andre valgt Anne Lina Sandell sin vakre og berømte salme "Bred dina vida vingar". Den tilhører fremdeles min topp 3 liste, men har rykket ned på 2. plass. Min nye favoritt er overlatelsesbønnen "Du som ville mitt liv", skrevet av Melinda Melin og inspirert av Paulus brev til korinterne i bibelens nytestamentet.

Jeg ble kjent med denne bønnen for et par år siden under et besøk i Haga Kirke Gøteborg, og siden den gang har jeg stadig tatt den frem og lest den for meg selv. Den begynner slik: Du som ville mitt liv og har skapt meg etter din vilje. En fantastisk tanke! Gud ville deg og meg, og har skapt oss slik han ville vi skulle bli.

Bønnen fortsetter: Alt i meg kjenner du og omslutter med ømhet. Det svake like som det sterke, det syke like som det friske. Gud kjenner deg og meg tvers igjennom. Vi kan ikke, og behøver ikke forsøke skjule noe for han. Han kjenner oss, tar hele pakka, de gode og de kjipe sidene, og omslutter oss med ømhet.

Videre: Derfor overgir jeg meg til deg uten frykt og forbehold. Vi behøver ikke nøle, vi behøver ikke vente eller reparere noe først, vi behøver ikke være redde eller frykte noe som helst, bare legge våre liv i Guds hender.

Videre: Som et leirkar legger jeg meg i dine hender. Fyll meg med ditt gode så jeg blir til velsignelse. Et leirkar er et veldig godt bilde på mennesket, i alle fall meg. Jeg rommer mye, men er ikke 100 % tett. Konstruksjonen min er porøs og sårbar. Jeg kan slå sprekker og i verste fall knuse. Det er allikevel alt jeg har å tilby, jeg er ikke laget av metall. Guds gode er kjærlighet og sannhet. Jeg ønsker at Gud skal fylle meg med det, for da vet jeg at jeg blir et bedre menneske for alle dem som lever samtidig med meg.

Og til slutt i overlatelsesbønnen: Jeg priser din vishet, du som tar til deg det svake og skadede og legger din skatt i sprukne leirkar. Det å prise Gud betyr å vise takknemlighet over livet og tilværelsen. Det er grunn til å prise Guds klokhet, når har velger å gjøre det vi alle burde: akseptere hverandre og tro på hverandre, på tross av at vi alle har skavanker og svakheter og brister i personligheten vår.

Gud vet dette om deg og meg, allikevel velger han å legge sin skatt i de sprukne leirkarene som symboliserer ditt og mitt liv. Guds skatt er det personlige forhold vi alle kan få med Gud. Den er en invitasjon til å bli bedre kjent med Gud slik han egentlig er, gjennom Jesus og evangeliene i det nye testamentet.

Skatten er å få tilgang til alle livets gaver Gud har å gi, og deretter spre dem videre og utstråle han i møte med de mennesker vi treffer på vår vei. Ikke noe hokus pokus, bare gode ting, ment til det beste for deg og meg og ikke minst oss begge sammen.

Jeg opplever at denne "Overlatelsesbønnen" er en gave fra Guds skattekammer gitt til meg, og deg om du vil. Den treffer som en lysstråle fra et sprukkent leirkar Gud har fylt med sine skatter. Og leirkaret denne gangen var den svenske forfatteren, teologen og salmedikteren Margareta Melin.

Jan Erik Larssen

Programleder og foredragsholder

Musikk P1: Van Morrison og Cliff Richard – "Whenever God shines his light"

Musikk P1+: Haslum Minising - "Takk min Gud for hele meg"