NRK Meny
Normal

Morgenandakten torsdag 1. desember

Vi er hans tusen hender

Ragnhild Bjørvik Opsahl
Foto: Bernt Olsen

I 2012 var jeg på besøk i fødselskirka i Betlehem. Jeg reiste med en palestinsk ungdomsgruppe, som tok oss med i en sliten gammel buss rundt omkring på Vestbredden. Og ett av stoppene, en glovarm septemberdag, var Betlehem. På utsiden ser fødselskirken i Betlehem egentlig ut som hvilken som helst kirke i den delen av verden. Grå mur og stein. Sand, og mye støv.

Unntaket fra mange av de andre kirkene, var de enorme hopene med folk. Inne i fødselskirken virret vi mellom amerikanske og tyske turister med hvite joggesko og kart, og stilte oss bakerst i en 200 meter lang kø for å komme ned i grotta der Jesus visstnok skal ha blitt født.

Det vil si, vi sto i kø helt til det viste seg at noen i reisefølget kjente en av guidene i kirka, som tok oss med bakveien, og forbi køa. Det var på akkurat det tidspunktet, at jeg forsto at dette ikke var noe for meg.

Kanskje har du vært i den samme kirka. Kanskje har du fine opplevelser fra Betlehem. Men for meg, der jeg gikk mellom turister og salgsboder, og ble skuffet frem i køen, føltes det lille barnet i krybben langt, langt borte. Jeg fant ingen Gud der Gud skal ha blitt menneske. Det eneste jeg fant, var militæruniformer og urettferdighet. Så hvor kan vi finne Gud da?

Jeg synes jeg har vært heldig. Jeg har kjent på et gudsnærvær i mitt liv. Det skjer ikke så ofte, men det har skjedd, i ørsmå glimt. Men de gangene disse glimtene av gudsnærvær har skjedd, har det vært i de små tingene. Ikke i det pompøse eller praktfulle. Men i den enkle bønnen. I hverdagen. Og i mennesker.

For innimellom, kan jeg se glimt av Gud, i hender som strekkes ut. I smilet, i de gode ordene, i omsorgen. Innimellom, kan jeg se glimt av Gud, i han som tar seg tid i sitt eget kaotiske liv, til å se de som er rundt seg. Og i hun som har lite, men likevel deler.

Ingrid Olava synger i sin salme: "Vi er hans tusen hender, bli med oss i dag". Vi er Gud sine hender på jorda. Guds hender og føtter, øyne og ører. Og vi kan, med akkurat den vi er, gjøre en flik av Guds vilje på jorda.

Sånn sett trenger man kanskje ikke stå i kø i fødselskirka i Betlehem for å finne Gud på jord. For vi kan finne Gud oss imellom.

Ragnhild Bjørvik Opsahl

Musikk: Ingrid Olava - "Å kom nå med frihet"