Vi er i ventetid og i år har den flere lag enn den pleier. Vi venter på jul, glede og fellesskap. Samtidig som vi venter på vaksine, hverdag og venneklemmer.
Men selv om vi alle skulle vært foruten ventetiden for det siste, tror jeg det er noen hardt lærte innsikter som kanskje bare venting kan gi oss.
Den første julen har en ofte litt glemt helt, i bakgrunnen. En snill og ærlig fyr som prøvde å gjøre det riktige i livet. Han jobbet hardt, tok gode valg og en stund så det bra ut. Han hadde jobb, bygde seg hus, og forelsket seg i en skikkelig bra jente. Han falt for blikket hennes, men kanskje aller mest for hjertet. Han hadde aldri møtt noen andre som så helhjertet ønsket å følge Gud.
Så der stod de; unge, forelsket og med alle muligheter foran seg. Denne første sommeren tenkte han at han virkelig elsket henne. Og da han fridde bare visste han; det kom til å bli de to for alltid. Men det var jo før alt gikk i stykker. For det står:
Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den Hellige Ånd.
(Matt 1,18)
Ah, alltid kjipt når det skjer..
Du som kan historien vet jo fortsettelsen, men kan vi nå i advent, i ventetiden, prøve å gå litt inn i Josefs sko? Han ante ikke at to tusen år senere skulle butikkvinduer, torg og hjem være fulle av utstillinger av den lille familien hans. Lite visste Josef at nesten alle i verden kom til å vite hvem han var og hvor kjipt han hadde det akkurat disse dagene.
Det eneste han visste var at livet han hadde sett for seg var i grus. At dama han stolte så på var gravid med en annen. For Josef visste ikke da, det vi vet nå. Han visste ikke at akkurat dette barnet, som kom så utrolig ubeleilig, skulle forandre verdenshistorien. Skulle gi håp og tro til millioner på millioner av mennesker i årtusener etterpå.
Men det Josef gjorde, var at han da alt stod på spill, forstod han at det riktige ikke var å fordømme Maria. Heller ikke å «skille seg fra henne i stillhet» som han hadde tenkt. Men tvert imot, at han skulle bli. At han ikke skulle forlate Maria og barnet. At selv om planene og drømmene hans ikke ble som han hadde tenkt. Så kunne det bli fint likevel.
Så i vår ventetid; i dager der vi, av pandemi eller andre grunner, må gi opp drømmer vi hadde håpet på. Kan vi finne håp fra Josef? Kan vi velge å tro at, selv om det ble annerledes, kanskje det kan bli fint likevel?
Andreas Hegertun
pastor i Filadelfiakirken Oslo
Musikk: Halvdan Sivertsen - "Josefs julevise"
