Jeg tror det første jeg sa var "hæ?" når jeg fikk høre at sønnen min ville studere økonomi og regnskap. Et flott valg, en god utdannelse, ikke noe gæernt med det. Men hadde han sans for sånt? Jeg trodde virkelig ikke tall var hans greie. Men der tok jeg feil.
Det kan hende du har stått overfor et menneske du kjenner veldig godt, og likevel tenkt for deg sjøl: Hvem er du egentlig? For du ble så overrasket. Det kom en reaksjon, falt noen ord, en holdning eller egenskap kom til uttrykk som du ikke regnet med fra den kanten. Kanskje var det en raushet du aldri hadde møtt før, eller kanskje det motsatte.
Hvor godt er det mulig å kjenne et annet menneske? Går det an å si at vi kjenner noen fullt ut? Det tviler jeg på. Vi kjenner vel ikke oss sjøl fullt ut en gang. Jeg overraskes i alle fall enda av egne tanker og reaksjoner enkelte ganger. Noen ganger positivt, andre ganger negativt. Men full oversikt over eget indre har jeg ikke, og enda mindre over andres, naturligvis.
Likevel kan vi med rette si at det er mennesker vi kjenner veldig godt. Vi vet ikke alt, men vi vet det vesentlige, det som betyr noe. Vi vet at vi har et solid og sannferdig bilde.
Bildet som disiplene hadde av Jesus, var i endring. Hele veien sto han fram med noe nytt. Bildet av hvem Jesus var, videt seg ut. Han overrasket stadig, han viste seg stadig som noe mer. De trodde kanskje de hadde sett alt, de hadde jo vært sammen med Jesus ei god stund. De satt i båten sammen med han i stormværet. Da reiste han seg, løftet armen, påla vinden å stilne og bølgene å legge seg. Og det skjedde.
Da forteller Markus i sitt evangelium at disiplene så på hverandre og spurte: Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham. Men enda hadde de ikke forstått det viktigste, det som gir forklaring. Den som først som satte ord på det var Peter, fiskeren som hadde valgt å ta utfordringen og følge Jesus. Og med det fikk ny retning på livet.
Etter alt som var skjedd, hadde ryktet om Jesus for alvor skutt fart. Praten gikk blant folk, og meningene var mange om hvem han kunne være. Jesus spurte disiplene sine om hvem folk mente han var. De hadde hørt litt av hvert. Men dere da, spurte han, hva sier dere? Det var da Peter sa det: Du er Messias, den levende Guds Sønn.
Tida med Jesus så langt hadde lært dem mye. Og de erfarte at gjennom nærheten til han, fikk de også nærhet til hverandre på en ny måte. Veien videre skulle by på enda mer for Peter og de andre. Utlært ble de aldri, veien gikk alltid videre.
Ulf Børje Rahm
Musikk: Barizi Band - "Herre lær meg vegen eg skal gå"
