På søndag som var, ble Allehelgen markert i mange av landets kirker. Kirkegårder og gravlunder var fylt med lys, og mange besøkte en grav. Det kan være godt å ha et sted å gå til med sin sorg og sitt savn.
Som prest leder jeg begravelser med jevne mellomrom, og ser at det er mange flotte salmer som går igjen; O, bli hos meg, Å leva det er å elska, Deilig er jorden – og svært ofte er en eller to av Lina Sandells salmer trykket i programmet. Blott en dag, et ögonblick i sänder eller Bred dina vida vingar, o Jesus över mig.
Under hele oppveksten var Lina mye syk og måtte holde seg hjemme. Hun kunne ikke gå på skolen eller delta i aktiviteter som andre barn. Men hun fikk en fantastisk utdannelse hjemme hos faren sin Jonas Sandell, som var teolog og prest, og som var interessert i både naturvitenskap, historie og andre typer fag. Lina lærte seg tysk, engelsk og fransk, og dessuten litt latin og gresk.
I farens bibliotek hadde hun en enorm tilgang til bøker. Til tross for at Lina gikk glipp av mye på grunn av sykdom – fikk hun også mye. Og vi kan se for oss hvor sterkt knyttet hun ble til faren sin gjennom deres felles interesse for læring og kunnskap.
Så skjedde det forferdelige. Lina og faren Jonas var på reise med dampbåt over Vättern da en bølge slo over båten, dro med seg Linas far – og han druknet. Lina var 26 år gammel og ikke like avhengig av ham som da hun var barn, men det må ha vært hardt for henne som hadde et så nært forhold til faren sin.
Noen år etterpå opplevde en ny sorg da hennes første og eneste barn ikke levde opp. Lina Sandell må ha hatt god kjennskap til sorg. Og kanskje er det derfor at ordene hennes trøster? Sammen med Oscar Ahnfelts vare, men sterke melodier, har Linas ord blitt enda mer slitesterke.
I mange av Sandells salmer hører vi lengselen etter himmelen. For eksempel i salmen Blott en dag hvor tredje og siste vers sier; Blott en dag, et ögenblick i sänder, tills jag nådd det goda land. Og her kommer linken også til dagens bibelord fra 2. Korinterbrev 5:
For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender.
Jeg tror ikke det er meningen at vi skal stå med nesa mot himmelen hele livet og bare vente på at Gud skal komme og hente oss. Jeg tror vi skal være til stede i hverdagen og bruke livet godt. Men når liv og hverdag skaker, i møte med sorg, tap eller død trenger vi å feste blikket på Guds løfter om en himmelsk bygning, det gode land. Takk, Gud, for alle de trøstende ordene Lina Sandell har lagt igjen til oss. La oss fortsette å be:
Silje Kivle Andreassen
Musikk: Bjarne Brøndbo - "Blott en dag"
