I går ble samenes 100 års jubileum feiret med en jubileumsgudstjeneste i Nidarosdomen. Det var rørende å få være med på denne markeringen. Gudstjenesten var på norsk, men den inneholdt også viktige samiske elementer. Bønner og bibeltekster ble lest på samisk, og samiske salmer ble sunget.
Språk er mere enn ord; det er følelser, minner, historier, fellesskapet og tro. Derfor er språk viktig i troen. At man får høre om Guds kjærlighet til oss mennesker gjennom ord som man bærer i kroppen, det åpner ørene til hjertet, det er jeg overbevisst om.
Jeg tror nemlig at språk bæres i hjertet, som en del av hele mennesket. Derfor behøver man ikke nødvendigvis å kunne bøye alle de samiske verbene i rett tid og sted og person, nettopp fordi språket er en del av hele meg. Når kirken tilgjengelig gjør Guds ord på vårt hjertespråk, vil alle vi som har tilknytning til samisk språk, også kjenne at dette er vårt.
Også de som har blitt fratatt muligheten til å lære samisk kan oppleve at gudstjenesten styrker det samiske språket og identiteten. Kirken er vår, vi er en del av Gud og vi tilhører alle sammen den samme Skaperen.
Vi kjenner alle kirkens mørke historie. Kirken var aktivt med – sammen med staten i fornorskningen, eller forsøket på dette. Likevel har kirken for meg, og veldig mange med meg vært den plassen hvor jeg har hørt samisk fra barnsben av. Det at norsktalende prester har lært seg samisk, når de har kommet til samiske menigheter har gjort at jeg for eksempel fikk muligheten til å bli konfirmert på samisk. Det var trygt for meg, og det er nok trygt for mange andre også.
I noen områder var kirken og bedehusene arenaer hvor det samiske språket holdt lengst stand. Også for mange som ikke kan sitt eget hjertespråk er kirken et minne om nettopp dette, fordi kirken var kanskje det eneste stedet der de hørte samisk. Kanskje spesielt for de er det å høre samisk i gudstjenesten, og kanskje synge en salme på samisk så verdifullt.
Det er disse følelsene som gjør at det er så viktig at prester og andre som arbeider i kirken i samiske områder, bestreber seg til å lære samisk, om de ikke allerede kan det.
Alle vi som jobber for at vår kirke skal vise vei og være samfunnets stemme for de som selv er stemmeløs, vi ønsker å bidra til anseelse og verdighet gjennom å bruke språk. Handlingenes symbolikk er ofte større enn selve handlingen.
Sara Ellen Anne Eira
Musikk: Inger Johanne Oskal - "Ii eallima álmmi gal váldde"
/ "Han tek ikkje glansen av livet"
